Så hvordan klarer du dette da?

For å være ærlig har det blitt mer utfordrende å være i shoppestopp. Men utrolig lærerikt. Og jeg lærer mest om meg selv. Om hvor lett det er å la seg rive med i ett eller annet kjøpegilde.

Om jeg selv må si det - jeg synes jeg er ganske flink. Men jeg har nok måttet "rippe" litt. Eller er det å rippe når jeg oppdager at jeg har for lite sko. Jeg har nemlig aldri vært sånn "skoholic". Jeg har så små føtter at jeg ikke får tak i så mye sko og har derfor ikke så utrolig mye sko i skapet. Jeg kjenner folk som har haugevis med sko, men ikke jeg. Så jeg måtte bite i det sure eplet og kjøpe nye sko. Og så har jeg måttet kjøpe ny turbukse, for den gamle har blitt for stor (har tatt av noen kilo). Og den var slitt også, så det var ikke så vanskelig å ta beslutningen.

Men det er interessant å gå gjennom en slik periode med refleksjoner og tanker. Og jeg har vært på flere reiser - slike som ofte forbindes med shopping. Som London for eksempel. Hvem drar til London UTEN å shoppe? Jo jeg! Kom hjem med to nye BH og noen smågaver til ungene. Sokker og sånne nyttige bruksting. Og til 15-åringen: Converse sko.... Og der har vi en egen historie. Hvem i all verden påstår at Converse sko er de eneste som kan brukes - jo 15-åringen som må ha det samme som venninnene har. Og det verste er at jeg kjenner igjen følelsen fra min egen ungdomstid. Ikke lett det der, nei.

Men som sagt - jeg tenker mye på hva som skjer når jeg bare får lyst til å kjøpe noe (blir jo stadig fristet). Måtte kjøpe en presang her om dagen. Og da lurte jeg på hva og hvor jeg skulle handle. Jeg ønsker jo å kjøpe mer etisk og gjerne varer med mening. Men nok en gang slår det meg - vi har jo alt, og mer til, så hva kjøper man? Jeg endte opp med en jumper i sesongens farger fra en eller annen kjede. Ikke mye spesielt, og ikke særlig mening bak noe sånt.... Og det er jo så vanskelig å finne noe jeg føler er produsert under ok forhold for dem som jobber med varene. Eller produsert uten andre uønskede konsekvenser som utslipp av miljøgifter og ødeleggelser av landområder. Visste du forresten at en naturlig konsekvens av produksjon av fargen gult er at man også lager PCB? Så da blir det ingen gule plagg på meg heretter. Dette fikk jeg vite på Avfallkonferansen som gikk av stabelen i Ålesund.

Kom over en TV-serie som går på NRK som handler om 6 ungdommer i England som reiser ut og ser på produksjon av det som var luksusartikler en gang i verden, men som nå er forbruksvarer. Blod, svette og luksus heter det. Her er et av programmene som varer 39 minutter om produskjon av gull. Verdt å se! Tankevekker og så videre....

Aternative produkter? Hvor finnes de?

Nå har jeg vært shoppefri i noen måneder og det er ikke så vanskelig som jeg trodde det skulle være. Men det betyr ikke at fristelsene ikke ryr inn over meg. Å joda, jeg blir inspirert av sommerlige kreasjoner og nye friske farger. Men jeg står over. I løpet av våren har jeg både vært i Barcelona og London - uten å shoppe (bare litt reisegaver til barnebarna - som de likevel trengte). Og det er ikke så vanskelig. Det som er vanskelig er at jeg kjenner jeg nesen begrenser reisefølgene jeg har hatt med på turene mine. Kanskje det er noe av hensikten - bidra til at flere gjør det samme, men likevel ikke helt. Shoppestoppen handler jo mest om at jeg trenger en pause for å tenke på hvordan man skal agere i en verden der det er stort fokus på nye klær, ting og møbler. Det handler ikke om å stå på barrikadene og belære andre om hvor forferdelig dette med vårt overforbruk er. Men det blir litt sånn likevel...

Men nå har jeg kommet så langt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal te meg når jeg en gang i fremtiden trenger nye klær. Hvor skal jeg handle? For jeg vil jo ikke handle der jeg er redd for at klærne er produsert under betenkelige forhold hva angår arbeidsvilkår, giftstoffer i tøyet og utslipp av miljøgifter og så videre... Så hvor handler jeg da?

Jeg har bestemt meg for at strikking og hekling er ok å handle til. Det blir jo likevel ikke et overforbruk av det. Dessuten er jeg så glad i å ha noe håndarbeid, at jeg ikke vil være det foruten. Her om dagen var jeg innom Bryggejentene på kafè med et søskenbarn. Jeg kom over et nyyydelig sjal, strikket i det mykeste alpakkagarnet. Sjalet var "svindyrt", hele 2655,-. Så jeg kom fram til at jeg kunne lage noe lignende til bare 350,-. Mye billigere ja.... Og da måtte jeg strikke det selv. Men etter å ha strikket det ferdig er jeg kommet fram til at sjalet hos Bryggejentene nok var litt underpriset. Jeg tror jeg brukte ca 30 timer på å strikke og hekle det. Og dersom jeg skulle hatt en anstendig inntekt på en slik jobb (tenk om jeg levde av det!), måtte det kostet mye mer enn 2655,-. Kanskje over 5000,-. Sett i en slik sammenheng blir sjalet hos Bryggejentene direkte billig!

Ellers har jeg kommet over Oleana igjen. Norskprodusert - og vakkert! Kvalitet så det holder i mange år. Ta en titt på filmen de har laget. Tenk - for å bli ansatt der må du ha godt humør :) Kult eller? Her kommer jeg til å handle i fremtiden.

 

God helg folkens!

Hvorfor er du på shoppestopp?

Det spørsmålet har jeg fått utallige ganger. Og hva handler det om - denne shoppestoppen?
Tror jeg at det hjelper noe? Nja... nei kanskje ikke. Men etterhvert som jeg lærer om hvordan vårt forbruk påvirker verden, blir det mer og mer klart for meg at denne karusellen vil jeg av! Jeg kan ikke lengre stilltiende være med på at vi i vesten skal handle billig (og altfor mye), når prisen for forbruket er at noen andre betaler dyrt i form av lange arbeidsdager, barnearbeid, forurensning som ødelegger landbruk og fiskeri, miljøgifter som sprer seg osv.

Men tror du at vi klarer oss uten barnearbeid i verden da? er neste spørsmål. Nei, sikkert ikke. Vi drev jo med barnearbeid i Norge også fram til for relativt kort tid siden. Sånn ca 100-150 år siden og vi greide oss ikke uten denne arbeidskraften da heller. Men på et tidspunkt var det noen som skjønte at vi kunne dreie fokuset. Blant annet ble kunnskap og utdanning viktig. Takk og lov. Hvorfor skal vi akseptere noe annet i andre land?

Hva tror du skjer når det ikke blir lov for barn og arbeide? Tja, det blir mangel på arbeidskraft, lønna til de som fortsatt er i arbeid øker, prisene stiger og vi må begynne å betale det varene egentlig koster. Og kanskje vil ungene som må på skole og lære om hvordan verden er satt sammen i neste omgang begynne å forstå at forurensning, forsøpling og miljøgifter er styggedom og må unngås. Sakte men sikkert vil de kanskje tilpasse seg vår vestlige standard?

Men er det bra da? Sikkert ikke, men det kunne vært morsomt å sett hvordan verden ville bevegd seg dersom det å produsere i lavkostland ble mindre lønnsomt. Ville bedriftene i Norge flyttet produksjonen tilbake til Norge? For tenk; vi tar fisk opp fra havet her i Norge, pakker og sender den til Kina som bearbeider og sender ferdige produkter tilbake til oss. Og fortsatt er prisen på varene relativt lave! Hva ville skjedd dersom Kina innførte skole for alle, barnearbeid ble forbudt, det ble regler for forurensning og utslipp av miljøgifter osv? Kina ville fått en utfordring og en krise ville sikkert oppstått. Hvordan ville dette påvirket lønninger og priser, arbeidskraft og skatter/avgifter lokalt og i neste omgang globalt? Det er nesten en utenkelig tanke å forstå. Og det er disse sakene som "de lærde strides om". Hvordan vil verden se ut dersom øst ble mer lik vest?

Så hva handler shoppestoppen om? Tja.... Jeg trenger i alle fall å markere at jeg ikke synes noe om at noen betaler dyrt for at jeg skal få handle billig. Men om dette er riktige veien å gå vet jeg ikke. Jeg vil uansett av denne ting-karusellen! Stopp - jeg vil av!

Jeg rippa litt!

Forrige fredag rippa jeg litt......
Skulle i begravelse og hadde glemt solbriller. På vei ut av byen kjørte vi forbi Pyramiden Kjøpesenter hvor de bl.a. har HM. Og der hadde de billige sorte solbriller som jeg kjøpte (måtte ha noe i sola og kritthvit sne=skarpt lys!). Og ikke nok med det, jeg kjøpte etui til brillene også. Knallgrønt, blankt plastetui. Kosta jo ikke rare greiene, men: Jeg har jo briller og brillehus hjemme. Flere stykker. Og jeg er ganske flink både og huske å ta dem med og å ta vare på tingene mine. Men denne dagen var de glemt.

Men tenk at det bare er så enkelt å kjøpe nytt. Husker en gang da solbriller var relativt dyre, da passa jeg på dem som smeden passer varmen. Og tok vare på! - ja så til de grader. De rakk å bli skikkelig umoderne før de ble ødelagt eller utslitt. Men etterhvert som tingene blir billigere, blir jeg sløvere - det merker jeg. Det er jo bare "forbruksvarer" som en av ungene sa. Liksom!

Skal det virkelig være så enkelt? At det bare er å kjøpe nytt! Jeg forsøker et lite eksperimentelt tankespill her (nå kommer siviløkonomen fram...):
Tenk deg at du kjøper nytt hver gang du har glemt noe eller noe går i stykker, minst en gang i uka. Jeg betalte 79+59, altså 148,-. Dersom jeg skulle betale 150,- pr uke ville det utgjort 7800,- pr år. Eller "bare"en gang i måneden, da ville det utgjort 1800,- pr år. Det er enten en hel eller en halv sydentur! Og hvor mange sånne "bare"-episoder dukker ikke opp i løpet av en måned?

Nei, jeg får ta meg selv i nakken her. Jeg synes ikke det er greit å slippe prinsippene om å ta vare på tingene, men det skjer nesten umerkelig over tid. I takt med at tingene blir billigere, blir jeg sløvere. Ikke bra, ikke bra.

For det er en kjennsgjerning at det blir færre og færre resursser til produksjon av ditt og datt. Det slås fast av både nasjonal og internasjonal forskning på naturressurser. Se f.eks. bare på det Grønn Hverdag publiserer. Eller den lille filmen "The story of stuff" (21 min - ta deg tid). Og så lurer vi på hvorfor det kommer så mange nye stoffer i maten, klærne og tingene rundt oss. Når det blir mangel på noe, må man utvikle nye stoffer. Og det som er ok i dag, er veldig ofte giftstoffer i morgen. Og det er fristende å anta sykdommer som følge av disse giftstoffene, får utvikle seg uten at vi ser en direkte sammenheng mellom årsak og virkning. Blir vi lurt? Tja, hvem vet? Kanskje frivillig?

Jeg tror jeg kommer til å overleve dette :)

Nå har jeg vært shoppefri i mange uker. Og for å være helt ærlig - det er ikke så vanskelig. Årsaken til det er vel at jeg bare har tatt en beslutning om at nå er det nok!

Og hva handler denne shoppestoppen om da? Hva ønsker jeg å oppnå? Det har jeg tenkt en del på og jeg kommer fram til at det handler om verdier, personlige verdier. Det handler om at jeg ønsker å markere at jeg ikke lengre synes det er greit at mennesker i en annen verdensdel har dårlige arbeidsvilkår med bl.a lange arbeidsdager (15 timer er ikke uvanlig), at barn må jobbe hardt og lenge, at de utsettes for giftige stoffer i produksjon av varer til oss i den vestlige verden. Eller at jordressurser utarmes og utsettes for giftige utslipp slik at det går ut over liv og helse til både mennesker og dyr. Og alt dette for at vi i den vestlige (og rikeste) del av verden skal få handle mye og billig!

Hva jeg ønsker å oppnå? Tja - det er ikke lett å svare på. For det er jo ikke meningen at alle skal slutte å handle varer som er produsert i andre land. Da oppnår vi jo det motsatte - nemlig at de blir enda fattigere og får enda verre livsvilkår. Men kanskje kan min protest være et innspill i debatten der mange grupperinger som Grønn hverdag, Fremtiden i våre hender osv, forsøker å bevisstgjøre kleskjeder, møbel- og interiørkjeder osv. om at det ikke handler om mengder og antall varer i tilbud til oss forbrukere. Jeg som forbruker ønsker, gjennom min lille aksjon, å markere at jeg ønsker kvalitet og substans både i selve produktet og produksjonsprosessen. Om det betyr at prisen på varene øker, så får det heller gjøre det. Det betyr vel bare at jeg må kjøpe mindre når varene blir dyrere.

Men hvorfor kjøper vi så mye da? Hva handler det egentlig om? Jeg fikk en liten aha opplevelse i går. Jeg var på Workshop hos Federico Lozano. En av oppgavene vi fikk var et sett bilder fra en leilighet, der vi skulle finne ut "hvem" som bodde der. Vi så bilder av en leilighet som uttrykker en personlighet gjennom møblering, bøker, pynt, tekstiler, fargebruk og andre faktorer som betyr noe for den enkelte. Gjennom vår evne til empati kom vi fram til en ganske riktig beskrivelse av personen. Interessant - for da handler vel noe av vårt forbruk om at vi uttrykker en identitet gjennom både klær og møblering. Og ingen av oss er vel opptatt av de samme tingene hele tiden, og har kanskje behov for å endre på "uttrykket" visuelt i takt med de endringer vi opplever inni oss? Jeg vet ikke, men plutselig virket det fornuftig. Det kan kanskje forklare hvorfor i alle fall jeg varierer så ofte og mye.... For jeg føler jo at jeg er i en utvikling og dermed endring - hele tiden...

Uansett - hjemme hos oss skjer det stadig små endringer - samtidig som rammen beholdes (samme hus og hytter gjennom mange år kan vel kanskje betraktes som faste rammer?) I fjor ble det kjøpt nye møbler hjemme to ganger. Men begge gangene brukte møbler. Den siste "nyervervelsen" tror jeg vi beholder lenge. En 4-seters sofa og svingstol fra en gang mellom 1965 og 1975 i sort, tykt, ordentlig lær. Gammel men velbrukt, men fortsatt aktuell i designet. Er ganske stolt av den egentlig.

På hytta har vi også vært gjennom en visuell endringsprossess. Motivasjonen for endringen er flere. Vi har en stor familie og trengte flere sitteplasser i stua. Vi hadde behov for å lysne veggene som hadde mørknet (treverk) over år og jeg (merk jeg, ikke vi) hadde lyst å forandre på "stilen"... Resultatet ble litt nytt, litt gjenbruk og mye arbeid. Og sammen med mann og barn tror jeg vi har kommet fram til noe som alle liker.

Klarer du å tolke "hvem" som bor her? Litt dårlig bilde, men det ligger flere "ledetråder" rundt om kring :)

En uke uten shopping...

...og hvordan har det gått?
Høres det ut som om at jeg er notorisk shoppper? Det er jeg altså ikke! Egentlig tror jeg at jeg ikke er så hakkende gal, hva shopping angår. Men det er dette med å handle på impuls og på salg som er noen av mine utfordringer. Og det er jo alltid salg her og der, og det å gjøre et "kupp" er liksom greia...

Men hvordan har det gått. Joda, jeg har ikke kjøpt et eneste klesplagg og ingen pyntegreier. Og det har ikke vært vanskelig. Det kan selvsagt ha noe med at vi har arrangert svigermors 80 års dag i helga, og vi trengte litt lys og servietter til festen. Ikke store greia, og kun bruksting. Og pynten på bordet ble gjenbruk fra en navnedagsfest og konfirmasjon (duker, bordpynt og lykter til te-lys). Det ble kun kjøpt noen lys og pene servietter. Så da fikk jeg kanskje tilfredsstilt shoppelysten - om enn bare med noen nødvendige småting.

Men hva gjør man for å unngå å falle for fristelsen til å handle? Unngå byen og kjøpesentrene? Ikke jeg nei. Det handler om å utfordre seg selv og jobbe med å unngå å falle for fristelsene. Forresten - jeg måtte kjøpe en ny sak (huff, der kom det...)

 Jeg skulle gå hjem fra Jekta til Kvaløya og skulle høre på ei lydbok. Da oppdaga jeg at ørepluggene som lå nederst i den store veska mi hadde blitt knust av "noe" tungt. Og da måtte jeg kjøpe nye, for øreplugger bruker jeg flere ganger i uken. Og jeg forsøkte å finne en pakke øreplugger med en liten boks for oppbevaring. Det fant jeg selvsagt ikke - det er kanskje meningen at de skal bli ødelagt i veska?

Men min husbond mente han hadde en liten boks som kunne brukes til å oppbevare pluggene i, noe han senere kom fram med. En liten eske der en minimaglight (lommelykt) hadde ligget, men lykta var både ødelagt og kastet. Planen er å lage et litt kult uttrykk på den boksen, så det ser bra ut og jeg kan ta vare på innkjøpet. Du vet sånn DYI - Do it Yourself.

Til helga reiser vi nordover - på hytta i Syltefjord i Båtsfjord Kommune. Og da! DA får jeg utfordringer... Søskenbarnet mitt har en butikk - hummer og kanaributikk. I utgangspunktet en rørlegger forretning, men med noko attåt som det heter. Hun har klart å overtale sin husbond, rørleggeren, om at de må ha flere ben å stå på i det lille markedet de jobber i. Og hun syntes egentlig rørleggerbedriften og jobben med å stå i butikken, fakturere og følge opp kundene begynte å bli lite utfordrende. Så hun fikk et lite budsjett for å etablere en ting og tang avdeling i butikken. Kaffe, te, kopper, nips og naps  ble kjøpt inn og etter det har det bare bevegd seg i en retning: Mindre og mindre rørleggersaker og mer og mer av andre ting. Smykker, vesker, kosmetikk, lamper(!) og nå også klær for damer og barn. Og hva heter butikken? Littakvert butikken selvsagt. Og jeg har sett et armbånd.. sukk. Jeg får en utfordring folkens...

Dongeribukser

Så dere progammet på NRK i går, FBI (forbrukerinspektørene) om produksjon av dongeribukser i Kina. Jeg er skremt!

Tenk at vi kjøper dongeribukser som er produsert under de verst tenkelige forhold. Arbeiderne jobber opp til 15 timer om dagen, de utsettes for kjemikalier og sandblåsing uten verneutstyr. Og sanblåsingen er forbudt over hele verden fordi ingen verneutstyr hjelper! Og utslippene av giftstoffer i naturen er ekstreme.

Bare det å veve stoffet fordi fargestoffene er farlige, var en riskiosport uten sidestykke. Og for ikke å snakke om utslippene av giftstoffene som gikk rett ut i naturen og førte til plante- og dyredød. Forferdelig. Shoppestoppen ble plutselig enda viktigere å gjennomføre.

Men i dag - når jeg sitter med en emmen bismak i munnen etter å tatt på meg dongeribuksa i morges - hva er alternativene? Hvor finner vi produktene som er "godkjente"? Her i Tromsø har vi ALLE kjedene representert - og jeg har en mistanke om at alle er like gale. Så hvor finner vi dem som tilbyr varer som kan dokumenteres produsert under gode arbeidsvilkår, uten utslipp av giftstoffer og med økologisk tilvirkede stoffer?

Under morrakaffen på jobben diskuterte vi dette litt. Og det er interessant å høre hvordan de forskjellige tenker. Og nok en gang må jeg innrømme at det nok er på tide å ta et oppgjør med meg selv. En av gutta var helt klar i hva han ville ha av klær. Det var bestemte merker og kvalitet, og han var lei av å få klær som gikk ut av fasong i vask, ble utslitt etter to vasker osv. Han var helt klar og bevisst i hvilke og hvor mye klær han ville ha. Jeg trodde ikke det fantes så klesbevisste menn.

En av jentene mente at vi ikke trenger 10 forkjellige bukser. Ups! - jeg regna fort ut at jeg hadde minst 10 bukser i forskjellige kvaliteter, farger og stoffer - og da uten å ha tatt med sommerbuksene. Og hvor mange skjorter og gensere trenger man? Huff og huff - jeg må nok vedgå at jeg er, nei vent - var, blant verstingene. For det er myyyye av det meste i mitt klesskap. Men nå er det nok. Jeg kan ikke være med lengere.

Men hjelper denne shoppestoppen?? Hva oppnår jeg egentlig? Klarer jeg å skape den oppmerksomheten rundt temaet som jeg ønsker? Huff, problemet er jo så stort og jeg er så liten og mitt bidrag betyr så lite i den store sammenhengen. Jeg tror jeg trenger hjelp.

Shoppestopp!

Folkens!
Jeg har tatt en beslutning! Jeg skal ikke shoppe mer i 2013!! Hjelp - klarer jeg det da?

Det har vært en lang prosess som startet da jeg så filmen The story of stuff i fjor sommer. Filmen setter forbruket i den vestlige verden i en global sammenheng. Jeg forstår etter hvert, at når jeg handler billig hos f.eks. HM eller Cubus el. så har noen betalt dyrt i form av lang arbeidstid, dårlige arbeidsforhold, miljøforurensning, sikkerhet, barnearbeid etc. Og dette for at jeg (og andre) skal kunne handle billig. Og nå innser jeg at dette er  i strid med mine verdier og at jeg kan ta et oppgjør med dette. Jeg har fulgt bloggen stopshop, bloggeren Karen of the Rags og diverse andre som har tatt et oppgjør med sitt eget forbruksmønster. Og nå har det vokst fram et behov for selv å "protestere". Grønn hverdag har hatt fokus på dette med klesindustrien lenge, og det kommer fram mye skremmende lesning om det som foregår rundt om kring i verden.

Og jeg har også skjønt at jeg ikke når fram uten selv å gå foran med et godt eksempel. Når jeg snakka med mine kolleger i Remiks om dette, kommer det fort fram at jeg nok har vært "verstingen" på huset av oss jenter..... sukk. For de andre konkluderte fort med at de hadde et "godkjent" forhold til sine shoppevaner. Og de har sikkert rett - og uansett det er opp til hver enkelt å ta stilling til sine egne saker.

Men jeg - jo jeg må bare innse at jeg har litt å gå på når det gjelder shopping. Klesskapet er stappfullt - og det etter å ha hatt store opprydninger i fjor. Og umulig å holde orden i, se bare her. Og her snakker vi ikke hele skapet en gang...

Trenger jeg alle ytterjakkene - deriblant 3 dunjakker? Trenger jeg alle buksene mine? Eller skjorter og tunikaer i alle mulige farger og varianter? Tja, i alle fall har jeg konkludert med at jeg ikke trenger noe nytt! Så nå er det jaggu stopp!

Men jeg kom fort fram til at jeg måtte ha noen regler. Og her er mine regler - så kan den som måtte finne det interessant følge med om jeg klarer dette ;)
1. Jeg kjøper ingenting nytt av klær, sko, vesker, smykker etc. Brukt er ok.
2. Jeg kjøper ingen nye pyntegjenstander, gardiner, sengetøy, møbler, håndklær etc.
3. Unntak: sokker, undertøy og strømpebukser
4. Begrensninger: det er ok å kjøpe brukt, men vurder nøye om det virkelig er nødvendig!
5. Det er ok å kjøpe såper, shampo etc - men bruk opp det vi har først. Dette gjelder andre områder også.

Hva jeg ønsker å oppnå?

Jo det er flere ting. Ett av mine personlig hverdagsmål er "jeg bidrar utelukkende positivt til mine omgivelser". Min shoppestopp er først og fremst en prosess for min egen del - et forsøk på å bli bedre selv. Men kanskje klarer jeg å bevisstgjøre flere med hensyn til eget forbruk.

Jeg tror også at jeg sitter igjen med mer penger på slutten av året enn om jeg ikke gjorde dette. Men hva jeg skal gjøre med disse pengene vet jeg ikke. Kanskje skal jeg belønne meg selv med noe? Hmmm, jeg får tenke på det en stund.

Jeg kommer til å orientere om hvordan jeg klarer å gjennomføre shoppestoppen. Nå gleder jeg meg veldig, men vet jeg får noen utfordringer utover våren.....

Ferien er ubønnhørlig over...

Men det gjør absolutt ingenting. Ikke så lenge man har en så flott jobb som jeg har. Og så flotte kollegaer. Det har vært en lang sommer, der de fleste har vært bortreist på ferie når jeg var til stede - og motsatt. Men nå er alle på plass og jeg merker at tempoet er skrudd opp igjen. Takk og lov, for det er best med litt action.

Og i sommer har jeg fått tid til å tenke meg om i forhold til filmen "The Story of Stuff". Den er så godt laget som en illustrasjon på vårt forbrukssamfunn, økonomi og maktfordeling i verden. Se facebooksidene deres også. Og mer enn noen gang har jeg forstått at vi lever i en global verden. Det jeg gjør her hjemme setter spor rundt omkring i verden.

Forrige uke stod vi på stand på Studexpo, der vi presenterte kildesorteringssystemet i Tromsø for nye (og gamle?) studenter. En særdeles interessant opplevelse. Der kom jeg bl.a. i snakk med en student som hadde studert biokjemi tidligere, men nå noe annet. Hun gjorde meg oppmerksom på "The great Pacific Garbage Patch". Visste dere at det finnes gedigne øyer ute i de store havene som er dannet av søppel. Og vi snakker store "øyer"! Aftenposten hadde en artikkel om dette for en tid tilbake.

Her er et bilde jeg har hentet fra et nettsted. Og her er noen bildeserier/videoer. http://www.youtube.com/watch?v=Ta8HaHP_9rE&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=rTZUVjF69eg&feature=related

Og her er en som kort forklarer hva, hvordan og hvem som er ansvarlig for denne forsøplingen: http://www.youtube.com/watch?v=xc6LvdsyJ4U&feature=fvwrel. Og visste du at alt plast som noen gang er produsert faktisk fortsatt befinner seg i omløp. Det tar så lang tid å bryte ned plast at alt som er kastet som søppel faktisk fortatt eksisterer. Det er derfor vi i Remiks ønsker at alt av plast må kildesorteres og leveres til gjenvinning. Så kjære alle sammen - kast plast i de blå posene!!

Men nok om det nå, når man først lar seg engasjere er det vanskelig å stoppe. Det er liksom så dramatiske konsekvenser vi snakker om. Men det er vanskelig å ta alt inn over seg. Men jeg tror vi må - snart.

Men det var dette med forbruk og kast da. Og det at jeg ønsker å finne en måte og markere at jeg forsøker å forandre dette mønsteret. Jeg har tatt en beslutning, men den sitter inne fordi den også er dramatisk og får store konsekvenser..... Jeg kommer tilbake til dette - og da..... Ja vi får se:)

Forbruk og kast?

Lenge siden jeg har blogget nå. Det skjer så utrolig mye, og det er så mye jeg skulle gjort, lest, strikket, heklet osv.... Ikke et kjedelig minutt her nei.

Her om dagen kom jeg over en link på Grønn Hverdag Nord sine facebooksider. Den ga meg skikkelig hakeslepp og en innsikt som jeg ikke vet om jeg liker. Det handler om forbrukssamfunnet og vårt forhold til "ting". Filmen varer i 21 minutter og jeg ble blåst avgårde i en "mindopening" sekvens som satte seg i kroppen min i flere dager.

For det er antakelig på det rene at vi kjøper og handler og bruker og kaster som aldri før. Og stadig stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor gjør jeg det? Trenger jeg dette? Av og til ombestemmer jeg meg og lar være å kjøpe, men altfor ofte lar jeg meg rive med og kjøper ting jeg ikke egentlig trenger. Jeg er kanskje ikke blant verstingene i så måte, men jeg ligger nok ikke langt unna... Og dette er en stor diskusjon og mange meninger om, men filmens viktigste budskap (for meg da) var at det ikke er lenge før det er slutt på ressursene. Hva gjør vi da???

I fjor på denne tiden var jeg i en annen prosess. Jeg måtte ta en beslutning om en endring av livsstil. Jeg hadde nemlig gått opp i vekt - og sto nok en gang foran klesskapet (som var stappfullt) og fant ingenting å ha på meg. Og denne gangen fordi jeg hadde gått opp nok et par kilo (ikke fordi jeg ville ha noe nytt), så klærne strammet både her og der og mye fikk jeg bare ikke på meg. Så i slutten av august startet jeg en omlegging av kosthold og startet å bevege meg mer enn før. Beslutningen var å gå ned 15 kilo, og jeg ga meg selv ett år på å få tilbake kroppen min. Ett år er gått og jeg har klart å nå målet mitt. Og det gikk lettere enn jeg trodde. Allerede etter 7 mnd var antallet kilo der det skulle være, men det var litt overskudd av hud her og der som skulle på plass. Nå er det problemet løst, så langt det er mulig på en kropp på 47 år og preget av barnefødsler.

Nå kjenner jeg at jeg er i en ny prosess - etter å ha sett den filmen. Filmen skapte et lite opprør i meg selv, og jeg innser at jeg har et like stort ansvar som alle andre med hensyn til vårt forbruk. Men hva er riktig å gjøre? Hjelper det å slutte å handle? Hva da meg de landene som er avhengig av sin produksjon og sitt salg til oss i vesten? Hvordan skal vi i fellesskap greie å få tilbake en slags balanse i verden? Jeg har mange spørsmål og sørgelig få svar. Så nå er jeg i tenkeboksen. Dette må jeg finne litt mer ut av. Det som er helt klart, er at vi må endre dette mønsteret, men hvordan?

Klarer jeg for eksempel å ta en beslutning om å redusere forbruket drastisk? Klarer jeg å la være å kjøpe klær i løpet av et helt år? Når jeg ser i klesskapet, bør det gå! For der er det nesten ikke plass til noe mer. Klarer jeg å la være å kjøpe ting til huset det neste året?? Som gardiner, puter, ting og tang? Klarer jeg å planlegge matinnkjøp så godt at det nesten ikke blir matavfall? Og hvis svaret er ja på dette, hvilke regler skal jeg lage meg for å greie dette? Hvor går grensene? Hvor lenge skal jeg legge slike begrensninger på meg selv - ett år, to eller for alltid? Og viktigst - hjelper det? Og hva vil jeg oppnå, annet enn masse ekstra penger i banken??

Hmmm.... Jeg må nok tenke litt på det. Jeg skal på ferie i 2 uker nå og skal bruke tiden på å bestemme meg. Så får vi se om jeg klarer å ta et oppgjør med meg selv og mitt forbruk i løpet av sommerferien..

Gjenbruks- og Retroutstilling

Folkens, vi er i gang med Miks og triks utstillingen på rådhuset. Og jeg er så begeistret! Hele prosessen har vært så artig å være med på. Ida Rørvik, Interiørdesigneren vi samarbeider med er veldig, veldig dyktig. Hun har samlet saker og ting fra gjenbruksbutikken på Remiks (som egentlig er drevet av Tromsprodukt) og Edel Antikk og Retro i Storgata. Hun har lånt saker og satt sammen farger og mønstre jeg ikke hadde en anelse om skulle passe sammen.

Vi fikk hjelp av snekker Oddvar Fredriksen som på kort varsel satte opp veggene av materialer som var donert av Neumann her i Tromsø. Deretter skulle det tapetseres og legges gulv.

Ida har hatt god kontakt med Espen og Ida på Fargerike på "Storgatbakken" som har levert trendy tapet og gulv som passer veldig godt i et retromiljø. Desverre ble den personen fra Fargerike, som skulle legge gulv og tapetsere, syk og kunne ikke gjøre jobben. Men da fikk jeg med meg mine gode kollegaer, Linda og Stein, som stilte opp for å grunne veggene, tapetsere og legge gulv sammen med meg. Det er ikke verst å ha så fleksible og trivelige kollegaer. Og det må sies - den tapeten var utrolig enkel å legge og det ble ikke mer skre enn ca 10 cm pr rull. Utrolig drøyt.Og resultatet ble bra! Det er så en kan bli inspirert til å gjøre noe hjemme med tapeter.... (Hmm, det skulle min mann hørt...)

Og vi ble ferdige tidsnok. Ida kunne begynne å sette sammen tingene i god tid og alt ble ferdig før den formelle åpningen av utstillingen. Og jeg var så heldig å få følge Ida i denne prosessen. Hun er engasjert og har et øye for interiør som jeg misunner henne.

Men det mest morsomme var å komme over alle tingene og huske tilbake. Det er virkelig en "erindringens tid" jeg har opplevd. Tingene har liksom historier i seg og jeg kom på både det ene og det andre barndomsminnet etterhvert som Ida satte fram ting. Som den ene puta som var sydd av diamantsting. Jeg kom på at jeg faktisk har sydd akkurat likens pute selv, en gang da jeg var 12-13 år. Men hvor i all verden ble den av? Ikke vet jeg, men det er ikke så nøye. Det er morsomt å huske. Det er sånn det er med gamle ting - man blir satt tilbake i tid. Og hjernen har en tendens til bare å huske de gode tingene, derfor blir slike opplevelser så positive:)

Så folkens - dere må ta der en tur innom. Utstillingen står til 11. mai (og jeg gruer allerede til å rive ned hele greia...) På åpningen var Ida og undertegnede "levende modeller". Jeg hadde en redesign kjole sydd av Charlotte Nilsen/Feil Farge. En kjole jeg er veldig glad i. Og Ida - ja hun er bare gjennomført stilig - se den sveisen! Gjennomført retro!

På Cafe Sånn!

I går var jeg innom kafeen som ligger vegg i vegg med Kulturhuset - Cafe Sånn!. Ikke sånn helt tilfeldig, for jeg har lenge tenkt at de er så gjennomført i sin gjenbruksstil at de er interessante for oss som er over middels interessert i temaet gjenbruk. Se på bildene, så ser du at det er en koselig plass.

Sist jeg var der skulle min mann og jeg på åpningskonserten til Nordlysfestivalen. Forøvrig en konsert med snert i, for oss som er opptatt av miljø, gjenbruk og ombruk. En komponist hadde laget et musikkstykke med dette temaet og Nord-Norsk Symfonietta spilte på "søppelinstrumenter" (kjøleskap, metallskrap etc) og var kledd i jakker lånt fra våre renovatører. Stilig spør du meg!

Men tilbake til Kafe Sånn. Jeg liker stemningen der. Der finner du lunsjgjester fra næringslivet i sentrum, mødre som er i barselpermisjon og til og med noen fedre i samme situasjon. Pulserende er et godt begrep. Men jeg legger også merke til at studenter velger å sette seg der med studiene sine. Gruppeoppgaver, lesing og faglige diskusjoner høres dersom man lytter litt. Og latter - deilig befriende latter hørte jeg på den lille turen innom i går. Latter fra damer som treffes på kafe. Og latter smitter, så jeg måtte smile litt for meg selv der jeg gikk og bl.a. la merke til de kule stolene ved det hvite respateksbordet. Ekte rosa og mintgrønt skinn. Kult!

Men kanskje det jeg legger best merke til er at gjestene ofte er kulturpersonligheter i ulike sjangre. Noen kjenner jeg igjen fra forestillinger på Hålogaland Teater (både som publikum og aktør), noen kjenner jeg igjen som musikere i forskjellige sjangre. Og så har vi en og annen politiker som stikker innom. Kanskje fordi Rådhuset er så nært? Eller bare fordi det er så trivelig å møte folk akkurat på Kafe Sånn!? Kanskje maten gjør utslaget? For de har noen utrolig gode lunsjretter på menyen.

Men Kafeen har som sagt en gjennomført gjenbruksstil. Og mens jeg var der kom jeg i snakk med en av eierne som kunne forklare at det forsøker å samle på retro møbler i ulike stilarter og sjangre. Men de trenger ganske mange møbler fordi slitasjen på disse møblene er ganske tøff på en slik kafe.

Noen av møblene har de pusset opp - eller de har fått tak i dem ferdig fornyet. Som den lampa med tre skjermer - gaske kul eller?

Men den grønne stolen, som en gang sikkert har vært flott, synes jeg personlig var "dårlig behandlet". Omtrekkingsarbeidet var godt utført, men skai/jukseskinn på en slik stol passer ikke. Ikke fargen heller, spør du meg. Den fortjener et bedre ytre etter å ha (over)levd så lenge.

Men brosjyrebordet som sto i en krok ved toalettene må ingen pusse noe på. Det gamle sminkebordet har fått nytt liv som oppbevaring av ulike "flyers" og brosjyrer og passet vedig godt inn mot veggen med moderne tapet med sølvskimmer.

Til sist et bilde fra noen stoler som sikkert alltid har vært kafèstoler. Og disse stolene hadde fått nytt trekk en gang i tiden. Men nå synes jeg de godt kunne fått nye trekk igjen. Hva synes du? Ta deg en tur innom og se selv. Plassen har uansett god stemning, trivelig betjening og hyggelige gjester. Servicen er god - og selv om du bare har en halv time lunsj tror jeg du rekker å få mat i deg. De er kjappe på kjøkkenet, etter min erfaring. Kos deg!

Hos Ellen på Edel's Antikk og Retro

Her om dagen tok jeg meg en tur på Edels Antikk og Retro. En opplevelse! Du kommer inn i en butikk med lavt under taket, skjeve gulv, gamle vindu og plankevegger - hvitmalt. Og trappen - den er for spesielt interesserte! Bratt og kort - man må konsentrere seg for å komme seg velberget ned (eller opp for den saks skyld). Men det mest interessante med å trå inn i butikken, var følelsen jeg fikk da jeg var innenfor og lukket døren. Ro, gammel stillhet, ærverdighet og ja - kanskje kjærlighet var det som satte seg i bevisstheten umiddelbart. Og så begynte jeg å se meg om... Og for et syn. Først opplevde jeg at det var så mye der, at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle starte. Så falt øynene på noen vakre glass. Høy stett, vakkert mønster og røykfarget glass. Nydelig! Så la jeg merke til den gamle, nesten utslitte hekleduken, de gamle naturhvite blondene på et fat, så trehylla med forskjellige tallerkner, så den lille vakre lysestaken i messing, så..... Ja, jeg var i gang - og øynene fikk ikke nok. Jeg er ingen stor samler, men fikk plutselig lyst til å kjøpe både det ene og det andre.

Mens jeg gikk der og så, kom jeg på at bestemor hadde et sånt kaffeservice. Skulle jeg kjøpe det? Eller oi, der var en slik stol som hun likte å sitte i med hekleriene sine. Og der var det et bord som jeg likte og.... Hjelp, jeg ble dratt inn i en verden av minner og følelser. Det er noe med disse gamle sakene som tar en. Jeg var bergtatt og hadde lyst å kjøpe hele butikken plutselig. For å riste av meg opplevelsen spurte jeg Edel (som egentlig heter Ellen) om hvordan det startet. Hun svarte kjapt at dette er ikke bare er en butikk - "det er en livsstil, der hobby og jobb henger sammen og går inn i hverandre".

Og Ellen forklarte at hun nok alltid har vært en samler. På et tidspunkt ble det fullt hjemme - i skuffer, skap, hyller og kommoder. Da Grønn Hverdag og Remiks startet bruktmarkedsordningen var Ellen blant de første som stilte ut og solgte der. Og etter hvert innså hun at hun måtte finne seg et lokale for å etablere butikken. Hun gikk i gang og listet opp alternative lokaler og rangerte dem. Det måtte være gammelt, ha sjarme og en loslitt stil. Og det måtte være passe sentralt. Først på lista var faktisk det lokalet hun fikk. Og for å være ærlig - det kunne ikke vært bedre. Stemningen, den gamle stilen og huset i seg selv tilsier at det er superegnet for en antikvitetsbutikk.

Og Ellen har sine metoder for å finne de gamle skattene. Blant annet tilbyr hun seg å tømme leiligheter og hus for alt (flytting og dødsbo) - og til og med rengjøre leiligheten og levere nøkkelen til megler som skal selge boligen. Ikke dumt, tenker jeg. Og noen stikker innom og leverer ting de selv ikke vil ha, men som andre kan se nytten i. Og i tillegg har hun noen hemmeligheter som hun ikke vil dele - jeg kan jo ikke røpe alt, forklarer hun;)

Fretex la ned møbeldelen på butikken fra 1. februar i år. Etter det merker Ellen at etterspørselen etter møbler har gått opp. Noen vil ikke kjøpe nytt og da må de forskjellige bruktbutikkene tråles. Nå er Ellen bekymret for lageret som er nesten tomt og leter hun etter nye kilder for å få tilgang til de gamle møblene som kundene hennes etterspør. Og ja, det går an å legge igjen et ønske om at Ellen ser etter noe spesielt og tar kontakt dersom hun finner det.

Har du ikke vært der ennå? Da har du en stor opplevelse foran deg dersom du leter etter noe gammelt og spesielt. Som disse hanskene og veska for eksempel.

Eller den gamle dukken, eller..... Nei, ta deg en tur til Ellen du. Her var så mye å finne og oppleve at du må dra dit selv.

Yuhu - vi er i gang med gjenbrukskonkurransen!

Og det er så spennende! Selv har jeg hatt litt utfordringer med sykdom i familien, så jeg fikk ikke vært med på lanseringen. Men mine gode kollegaer og flere av jurymedlemmene gjorde en kjempejobb. Vi er i gang og det skal skje mye spennende i tiden fremover. Her ser dere et bilde av dem som var til stede på Bruktmarkedet til Grønn Hverdag, som gikk av stabelen forrige lørdag på Kulturhuset. Vi benyttet sjansen til å være til stede for å lansere konkurransen som har fått navnet Miks og Triks.

Om du ønsker å følge med konkurransen - eller aller helst delta, finner du informasjon om det hele på Remiks sider på internett og på facebook.

Dette er konkurransen for den jevne innbygger som liker å skape noe nytt av gammelt. Vi håper å formidle at det skal være en såkalt "lavterskel" konkurranse, der både barn og voksne vil delta.

Har du spørsmål eller trenger å snakke om noe i konkurransesammenheng er det bare å ringe eller maile meg. Jeg er lutter øre!

Jeg har forresten lyst til å utfordre dere. Hvem "styler" den fineste kommoden? Send inn bilder av det du har gjort tidligere, eller sett i gang nå. Gi meg gjerne et hint dersom du går i gang:) Kanskje kan du ta bilder underveis i arbeidsprosessen som vi kan få se?? Her er et eksempel på en kommode/skal jeg fant på gjenbruksbutikken på Remiks. Du får den dersom du viser oss hva du gjør. Tar du utfordringen?

Ha en fin gjenbruksdag!

Internett er fine greier du....

Stadig vekk må jeg sjekke litt på nettet hva som rører seg på gjenbrukssiden. Litt sånn for å få ny inspirasjon og motivasjon til mine evinnelige prosjekter. Jeg er jo, som noen vet, stadig på leting etter nye tanker og ideer til gjenbruk. Ordet gjenbruk blir stadig tastet inn på google. Og til min store glede fant jeg også mye gjenbrukssider når jeg tasta gjenbruk på facebook. Og når man leter så finner man. Her om dagen fant jeg en bedrift som lager møbler. Og sjekk de hyttemøblene. Og så ser det jo så enkelt ut.... Men jeg regner med det ikke er så enkelt at jeg bare kan kaste meg i møbelproduksjon! Se den senga! Sånn ønsker jeg meg, men det blir nok ikke egen produksjon....

Men, for å snakke om noe jeg kanskje greier: nå har jeg greid å samle kaffeposer nok til å lage noe fint av dem. Det går greit når man har gode hjelpere på kantina på jobb. For hjemme drikker vi nesten ikke kaffe, så jeg måtte brukt et år dersom jeg bare skulle samle hjemme...

Jeg fant jo sånne vesker som lages av kaffeposer på nettet, men jeg tenkte jeg kunne finne på noe nytt. Har noen en god ide?  Mine poser er røde, brune og grønne. Hva skal jeg finne på.

Ha ei god helg!

Om det å velge brukt framfor nytt.

For et par uker siden var jeg på reise i Oslo. Og selvsagt dro jeg på cafe - det gjør jeg gjerne når jeg reiser bort. Ikke minst for å få noe å spise. Denne gangen valgte jeg en cafe litt utenfor allfarvei (les: et stykke fra Karl Johan). Kafeen er etablert av skuespillere som hadde lyst til å etablere sitt eget teater - et alternativ til de tradisjonelle teatrene. Dette teateret skal henvende seg til en litt yngre og uformell aldersgruppe. Kafeen er en del av teateret og tilbyr mat og drikke til teatergjestene og også de som bare vil oppleve kafeen. Navnet? Selvsagt: Den Andre Cafeen og teateret heter da Det Andre Teateret.

Men til poenget: cafeen er innredet med bare gjenbruksmøbler. Og de hadde fått det fint til. Jeg har vært på steder der man har innredet med gjenbruk, men ikke alle greier å få den riktige stemingen til med et slikt valg. Det finnes nok av "respateks" kafeer som ikke har sjel i det hele tatt. Men her var det gjennomført og stilig. Møblene var blanding av antikviteter  og mer ordinære gjenbruksmøbler. Noen langbord og noen sofagrupper. Intimt og åpent på samme tid.

I dette tilfellet var det ganske opplagt hvorfor de satset på gjenbruk. Kostnader! Det koster å drive et teater og en cafe utenfor allfarvei. MEN når det er sagt - er jeg ganske sikker på at de har oppdaget at det å satse på gjenbruk ikke alltid er like billig. Det å trekke om og pusse opp kan bli ganske kostnadskrevende. Når jeg ser på stolene jeg for en tid tilbake kjøpte kjempebillig, kr 350,- for to lenestoler og en fotskammel, er jeg ikke sikker på at jeg gjorde noe økonomisk kupp. Men det må sies, motivasjonen var ikke alene å spare penger. Jeg tenkte jo jeg skulle bidra til å redusere avfallsmengdene også.

Og så skulle jeg trekke om disse møblene. For det er jo ikke så vanskelig når det er rette sømmer og glidelås. Joda - jeg gikk i gang og bestilte stoffet først. Huff - stoffet (fra England) i rutete ullstoff koster 1.250,- pr meter!! Og jeg trengte 3 meter. Det ble dyrt - og mange timer med arbeid. Men resultatet ble bra da. Og nok en gang - det er noe med det å ha skapt noe selv, spart miljøet for avfall og lagt litt "sjel" i arbeidet. For stolene blir nok stående i mange år. Og jeg kan sitte og stirre i flammene i en lun og god stol, med ei god bok og et glass vin på stolermet. Heldig og stolt er jeg av det jeg fikk til :)

Her i Tromsø synes jeg forresten at Cafe Sånn også har greid å få til en fin stemning med stort sett gamle møbler som er trukket om og pyntet på. I følge en beskrivelse jeg fant på nett er stemningen "chillout, familievennlig og trendy". Helt enig der! Og maten, ja den er nesten like god som den jeg fikk i Oslo på Den Andre Cafeen. For i Oslo er det Astrid som lager maten - flinke Astrid fra Tromsø som har vokst opp i gata vår på Kvaløya ;)

Så - ha en fin dag videre i gjenbrukets tegn!

Gjenbruk på alles lepper??

Jeg må være verdens heldigste som får jobbe med det jeg gjør. Tenk å få spørsmålet: hvorfor jobber du på Remiks? Og jeg kan svare: jo du skjønner jeg går på jobb hver dag for å gjøre min og din hverdag grønnere! Er ikke det å ha verdens beste jobb, kanskje? For ikke å snakke om at det gir mening i et hjerte som er glad i menneskene rundt seg. Jeg er rett og slett stolt av det vi gjør på Remiks - for vi er oppriktig engasjert i å bidra til at hver enkelts hverdag blir grønnere.

Og nå er det ikke lenge før Remiks lanserer den store gjenbrukskonkurransen. Vi forsøker å få foran og lede vei for å få gjenbruk på alles lepper og håper at det blir mer vanlig å sirkulere på ting og tang enn å kjøpe nytt. Konkurransen arrangerer vi for å sette søppel på dagsorden som ressurser. Og jeg er såååå spent på hvilke kreative bidrag vi får inn.

 En av konkurranseklassene er Olabiler. Og det kommer til å skje mye spennende i tiden fremover der Olabil er tema.

Det finnes forresten en side for Olabilentusiaster der man også kan finne tegninger på Olabiler. Her finner man informasjon om løp, tegninger, regler osv.

En annen konkurranseklasse er Redesign. Vi fortsetter å samarbeide med Charlotte Nilsen som driver Feil Farge. Og vi håper mange velger å delta på kurs og kanskje sende inn bidrag til konkurransen. Og jeg er så stolt - vi har nemlig fått Nina Erdahl med i juryen!

Jeg har forresten tillatt meg å låne et bilde fra Her High North sine facebook sider som arrangerer Kirkeneskonferansen. Her High North er et prosjekt som synliggjør nye nordområdeperspektiver basert på kvinners kunnskap, erfaringer, og gode historier. Og under Barents Spektakel har Charlotte presentert kjolene sine og det hun gjør med gamle klær. Nok en gang: jeg er imponert over kreativiteten.

Så - er det rart jeg syns jeg er heldig som får jobbe med noe så meningsfullt som søppel? Ha ei fin helg alle sammen:)

Om å kjøpe og selge... og gi bort!

Her om dagen kom jeg over en ny kanal for å kvitte seg med ting man ikke trenger. Fribi - en app man kan installere på telefonen og legge ut ting man ikke trenger lengre. Jeg lasta den ned, for dette måtte jeg se. Joda, det var jo en del greier der, men ingenting var lagt ut lokalt. Jeg får prøve å lage meg en profil og finne noe å gi vekk slik at jeg får testet om det fungerer.

Så gikk jeg på facebook litt senere, og det hagla det inn med salgsobjekter på kjøp og salg i Tromsø og i Båtsfjord (der vi har hytte). Og det slår meg - hvor mye saker og ting kjøper og kaster vi egentlig? Skiutstyr, sofaer, senger, snescootere og biler. For ikke å snakke om VHS kasetter, lysestaker, sko, kjoler, katt og kaniner. Jeg lurer på om de som selger får solgt alt. Og på Fribi - ja, der var det til og med en som skulle gi bort penger! Det siste kunne jeg ikke ta seriøst - på samme viset som med han som skulle gi bort juletreet sitt - med julepynten på.


Og gjenbruks- og bruktbutikker finner vi overalt. Noen med veldedighetsmål som drivkraft, andre har bare lyst å gjøre forretning på noe de brenner for. Gjenbruksbutikker liker jeg, men nok en gang - det slår meg at vi kjøper og kaster utrolig mye. Før jul var vi så "heldige" at vi fikk sportsbutikken XXL til Tromsø. Og der er prisene så lave at det nesten ikke er sant. Og de er så aggressive i markedsføringen at det ikke er mulig å unngå dem. Så enten folk trenger noe eller ikke, tror jeg de fleste har vært innom og handla. Undertegnede likeså. Jeg fikk for eksempel kjøpt en fleecegenser til 29,-. Jeg skjønner at det er et lokketilbud - og jeg lot meg lokke. For det var jo så billig. Men trengte jeg ennå en fleecegenser? Jeg har 5 fra før! Og i tillegg et par fleecejakker. Nei sikkert ikke...

For noen år siden diskuterte jeg dette med kvalitet og pris med noen som mente at det er en helt klar sammenheng mellom pris og kvalitet på sportsutstyr og -klær. Joda, det er det sikkert, men slett ikke alltid. Jeg har kjøpt noen kvalitetsmerker opp i gjennom årene, men jeg har også kjøpt merker som ikke er ansett å være samme kvaliteten som på de dyre kjente merkene. Og min erfaring er at de billige merkene ofte er like gode som de dyre (litt avhengig av hvilke varer man kjøper). De jeg diskuterte med, mente det beste var å kjøpe de dyre (og med best kvalitet) - for da trengte de ikke å kjøpe nytt så ofte. Men da klarte jeg ikke å la være å minne dem på at det ikke stemte at de ikke kjøpte nytt så ofte. For hva er ofte? Det er jeg ganske sikker på at vi har forskjellige meninger om. Noen må ha noe nytt til den årlige jaktturen hvert år. Andre klarer seg med samme utstyret år etter år. Noen må ha nye joggesko til hver sesongstart. Mulig de gamle er slitt ut, men jeg kjenner mange som bare må ha nytt utstyr for utstyret fra i fjor ikke har de riktige fargene. Da hjelper ikke kvalitetsargumentet lengre. Da er det bare å innrømme at det er morsomt å kjøpe noe nytt.


Og nå har jeg ikke en gang nevnt moteklær... Tror ikke jeg orker det. For når jeg ser hva som legges ut på disse kjøp/salg sidene og det som gis bort via Fribi, blir jeg litt oppgitt. Men samtidig litt lettet - for jeg antar at siden det er så mange som bruker disse sidene, så må det foregå en viss omsetning/byttehandel der. Eller er det sånn at man bare kvitter seg med dårlig samvittighet? Blir det litt lettere å kjøpe nytt dersom man får solgt/gitt bort det gamle?

Dæsken kor mange kule bloggere det finnes!

Jeg oppdager stadig nye ting her i bloggerverdenen. Og nå har jeg oppdage flere kule gjenbruks- og redesign bloggere. Ta f.eks en titt på Rundt og Rundt redesign i Kabelvåg i Lofoten. For en fin måte å vise fram tingene på. Og for dere som ikke har erfaring med gjenbruksbutikker - det er ikke lett å holde en gjenbruksbutikk like lekker hele tida. Tenk deg: du har brukt masse tid på å stille ut forskjellige varer (som du antakelig bare har èn av hver av). Så kommer det kunder som ser potensialet og hvor flott varene egentlig er. Wops - og der var de varene solgt. Og da må du begynne på nytt, se potensialet i noen andre varer og forsøke på nytt å stille ut en fin utstilling.

En annen blogg som også fanget min interesse er Karen of the Rags. Ei jente fra Tromsø med gode tanker rundt gjenbruk. Jeg liker det! Og så fant jeg en artig en; Containergirl. Kult navn! Og veldig mange fine produkter. Mesteparten solgt regner jeg med, men det vitner om at det finnes utrolig masse flott der ute.

Forresten, min kjære mann, som er datamann har laget et kult bilde av stolen jeg har trukket om. Se! Det skifter fra gammelt trekk til nytt. Han er så flink atte!

Men tilbake til disse bloggerne. Epla er jo også et sted der du finner mye rart håndlaga, redesign og gjenbruk. Jeg blir så glad når jeg ser at det finnes så mange som tenker gjenbruk. Vi som jobber i avfallsbransjen er nok over gjennomsnittet opptatt av å redusere forbruk og avfall, så det varmer å se at så mange er engasjert i temaet.

Om noen uker (litt usikker på tidspunkt, men det kommer) vil Remiks lansere en gjenbrukskonkurranse i Tromsø og Karlsøy. Jeg gleder meg nesten som en unge til å jobbe med dette. Jeg sier dette bare for å erte dere litt. Jeg vet det er mange som kommer til å engasjere seg, så nå kan dere bare vente i spenning. Kanskje har akkurat du et godt produkt som kan være med i konkurransen?

Husker dere Remiksdagen? En fantastisk lørdag i november da vi som jobber i Tromsøs største (og viktigste?) miljøbedrift, Remiks, fikk sjansen til å vise fram vår flotte og viktige arbeidsplass. Vi gjorde kantina vår om til gjenbrukskafe, flytta ut alle kantinemøblene og fikk inn gamle møbler fra gjenbruksbutikken. Møbler som gjestene våre kunne kjøpe. Det ble skikkelig flott - ikke minst fordi Intuit Dansekompani og deres scenograf Aslaug Juliussen gjorde en super jobb med å lage kulisser til dansearenaen. Men poenget er - min mann Hans fant et par stoler og en fotskammel blant gjenbruksmøblene som han mente kunne bli flott på hytta.

Jeg var bare sånn passe interessert. De var litt gammeldags og slitte i stoffet så jeg syntes ikke de passer inn. Så jeg sa nei. Men mandagen skulle vi rydde ut av kantina igjen og jeg satte meg i en av stolene. Da gikk det opp for meg at de var passe store (små) og gode å sitte i. I tillegg kunne jeg legge ryggen bak og nesten innta horisontalen. Da måtte jeg se litt mer på stolene og så at det ikke skulle bli så vanskelig å trekke stolene om. Jeg er passe nevenyttig og har en gammel symaskin som kan brukes til mangt. Jeg kjøpte stolene. Kun 350 for to stoler og en fotkrakk. Og jeg kjøpte dem, vel vitende om at det antakelig hadde lønt seg å kjøpe nye stoler. Masse arbeid og antakelig dyrt stoff. Men det er noe med dette å gjøre ting selv. Det gir meg en mye større tilfredsstillelse dersom jeg klarer å få til noe flott med egne hender enn å kjøpe noe nytt.

Jeg gikk i gang og lette etter stoff. Jeg endte opp med et rålekkert ullstoff fra Colefax and Fowler i England. Jeg fikk Møbeljohansen i Ramfjorden til å bestille stoffet til 1200 kr pr meter. 1200!!! Og når man trenger 2 meter pr stol og litt til krakken, ble det som jeg tenkte - dyrt! Men stoffet er så flott i gråblått, beige og brunt - akkurat de fargene vi har på hytta.  Så da får det bare være dyrt....

Og nå har jeg fått trukket om den første stolen. Knapper og skruing av og på har mannen hjulpet meg med og nå synes jeg den ble riktig så flott. Jeg gleder meg veldig til neste helg når vi kan ta stolen og krakken med på hytta. For saken er at jeg må bestille mer stoff til den andre stolen. Det mangler en halv meter, så jeg må nok vente en uke eller to med resten. Men det gjør ikke så mye. Jeg er så fornøyd og synes jeg er ganske flink med symaskin - og teknisk innsikt, ja det har jeg også.

Ha en fin kveld!