Hos Ellen på Edel's Antikk og Retro

Her om dagen tok jeg meg en tur på Edels Antikk og Retro. En opplevelse! Du kommer inn i en butikk med lavt under taket, skjeve gulv, gamle vindu og plankevegger - hvitmalt. Og trappen - den er for spesielt interesserte! Bratt og kort - man må konsentrere seg for å komme seg velberget ned (eller opp for den saks skyld). Men det mest interessante med å trå inn i butikken, var følelsen jeg fikk da jeg var innenfor og lukket døren. Ro, gammel stillhet, ærverdighet og ja - kanskje kjærlighet var det som satte seg i bevisstheten umiddelbart. Og så begynte jeg å se meg om... Og for et syn. Først opplevde jeg at det var så mye der, at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle starte. Så falt øynene på noen vakre glass. Høy stett, vakkert mønster og røykfarget glass. Nydelig! Så la jeg merke til den gamle, nesten utslitte hekleduken, de gamle naturhvite blondene på et fat, så trehylla med forskjellige tallerkner, så den lille vakre lysestaken i messing, så..... Ja, jeg var i gang - og øynene fikk ikke nok. Jeg er ingen stor samler, men fikk plutselig lyst til å kjøpe både det ene og det andre.

Mens jeg gikk der og så, kom jeg på at bestemor hadde et sånt kaffeservice. Skulle jeg kjøpe det? Eller oi, der var en slik stol som hun likte å sitte i med hekleriene sine. Og der var det et bord som jeg likte og.... Hjelp, jeg ble dratt inn i en verden av minner og følelser. Det er noe med disse gamle sakene som tar en. Jeg var bergtatt og hadde lyst å kjøpe hele butikken plutselig. For å riste av meg opplevelsen spurte jeg Edel (som egentlig heter Ellen) om hvordan det startet. Hun svarte kjapt at dette er ikke bare er en butikk - "det er en livsstil, der hobby og jobb henger sammen og går inn i hverandre".

Og Ellen forklarte at hun nok alltid har vært en samler. På et tidspunkt ble det fullt hjemme - i skuffer, skap, hyller og kommoder. Da Grønn Hverdag og Remiks startet bruktmarkedsordningen var Ellen blant de første som stilte ut og solgte der. Og etter hvert innså hun at hun måtte finne seg et lokale for å etablere butikken. Hun gikk i gang og listet opp alternative lokaler og rangerte dem. Det måtte være gammelt, ha sjarme og en loslitt stil. Og det måtte være passe sentralt. Først på lista var faktisk det lokalet hun fikk. Og for å være ærlig - det kunne ikke vært bedre. Stemningen, den gamle stilen og huset i seg selv tilsier at det er superegnet for en antikvitetsbutikk.

Og Ellen har sine metoder for å finne de gamle skattene. Blant annet tilbyr hun seg å tømme leiligheter og hus for alt (flytting og dødsbo) - og til og med rengjøre leiligheten og levere nøkkelen til megler som skal selge boligen. Ikke dumt, tenker jeg. Og noen stikker innom og leverer ting de selv ikke vil ha, men som andre kan se nytten i. Og i tillegg har hun noen hemmeligheter som hun ikke vil dele - jeg kan jo ikke røpe alt, forklarer hun;)

Fretex la ned møbeldelen på butikken fra 1. februar i år. Etter det merker Ellen at etterspørselen etter møbler har gått opp. Noen vil ikke kjøpe nytt og da må de forskjellige bruktbutikkene tråles. Nå er Ellen bekymret for lageret som er nesten tomt og leter hun etter nye kilder for å få tilgang til de gamle møblene som kundene hennes etterspør. Og ja, det går an å legge igjen et ønske om at Ellen ser etter noe spesielt og tar kontakt dersom hun finner det.

Har du ikke vært der ennå? Da har du en stor opplevelse foran deg dersom du leter etter noe gammelt og spesielt. Som disse hanskene og veska for eksempel.

Eller den gamle dukken, eller..... Nei, ta deg en tur til Ellen du. Her var så mye å finne og oppleve at du må dra dit selv.