tirsdag 21. august 2012

Ferien er ubønnhørlig over...

Men det gjør absolutt ingenting. Ikke så lenge man har en så flott jobb som jeg har. Og så flotte kollegaer. Det har vært en lang sommer, der de fleste har vært bortreist på ferie når jeg var til stede - og motsatt. Men nå er alle på plass og jeg merker at tempoet er skrudd opp igjen. Takk og lov, for det er best med litt action.

Og i sommer har jeg fått tid til å tenke meg om i forhold til filmen "The Story of Stuff". Den er så godt laget som en illustrasjon på vårt forbrukssamfunn, økonomi og maktfordeling i verden. Se facebooksidene deres også. Og mer enn noen gang har jeg forstått at vi lever i en global verden. Det jeg gjør her hjemme setter spor rundt omkring i verden.

Forrige uke stod vi på stand på Studexpo, der vi presenterte kildesorteringssystemet i Tromsø for nye (og gamle?) studenter. En særdeles interessant opplevelse. Der kom jeg bl.a. i snakk med en student som hadde studert biokjemi tidligere, men nå noe annet. Hun gjorde meg oppmerksom på "The great Pacific Garbage Patch". Visste dere at det finnes gedigne øyer ute i de store havene som er dannet av søppel. Og vi snakker store "øyer"! Aftenposten hadde en artikkel om dette for en tid tilbake.
Her er et bilde jeg har hentet fra et nettsted. Og her er noen bildeserier/videoer. http://www.youtube.com/watch?v=Ta8HaHP_9rE&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=rTZUVjF69eg&feature=related

Og her er en som kort forklarer hva, hvordan og hvem som er ansvarlig for denne forsøplingen: http://www.youtube.com/watch?v=xc6LvdsyJ4U&feature=fvwrel. Og visste du at alt plast som noen gang er produsert faktisk fortsatt befinner seg i omløp. Det tar så lang tid å bryte ned plast at alt som er kastet som søppel faktisk fortatt eksisterer. Det er derfor vi i Remiks ønsker at alt av plast må kildesorteres og leveres til gjenvinning. Så kjære alle sammen - kast plast i de blå posene!!

Men nok om det nå, når man først lar seg engasjere er det vanskelig å stoppe. Det er liksom så dramatiske konsekvenser vi snakker om. Men det er vanskelig å ta alt inn over seg. Men jeg tror vi må - snart.

Men det var dette med forbruk og kast da. Og det at jeg ønsker å finne en måte og markere at jeg forsøker å forandre dette mønsteret. Jeg har tatt en beslutning, men den sitter inne fordi den også er dramatisk og får store konsekvenser..... Jeg kommer tilbake til dette - og da..... Ja vi får se:)

fredag 27. juli 2012

Forbruk og kast?

Lenge siden jeg har blogget nå. Det skjer så utrolig mye, og det er så mye jeg skulle gjort, lest, strikket, heklet osv.... Ikke et kjedelig minutt her nei.

Her om dagen kom jeg over en link på Grønn Hverdag Nord sine facebooksider. Den ga meg skikkelig hakeslepp og en innsikt som jeg ikke vet om jeg liker. Det handler om forbrukssamfunnet og vårt forhold til "ting". Filmen varer i 21 minutter og jeg ble blåst avgårde i en "mindopening" sekvens som satte seg i kroppen min i flere dager.

For det er antakelig på det rene at vi kjøper og handler og bruker og kaster som aldri før. Og stadig stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor gjør jeg det? Trenger jeg dette? Av og til ombestemmer jeg meg og lar være å kjøpe, men altfor ofte lar jeg meg rive med og kjøper ting jeg ikke egentlig trenger. Jeg er kanskje ikke blant verstingene i så måte, men jeg ligger nok ikke langt unna... Og dette er en stor diskusjon og mange meninger om, men filmens viktigste budskap (for meg da) var at det ikke er lenge før det er slutt på ressursene. Hva gjør vi da???

I fjor på denne tiden var jeg i en annen prosess. Jeg måtte ta en beslutning om en endring av livsstil. Jeg hadde nemlig gått opp i vekt - og sto nok en gang foran klesskapet (som var stappfullt) og fant ingenting å ha på meg. Og denne gangen fordi jeg hadde gått opp nok et par kilo (ikke fordi jeg ville ha noe nytt), så klærne strammet både her og der og mye fikk jeg bare ikke på meg. Så i slutten av august startet jeg en omlegging av kosthold og startet å bevege meg mer enn før. Beslutningen var å gå ned 15 kilo, og jeg ga meg selv ett år på å få tilbake kroppen min. Ett år er gått og jeg har klart å nå målet mitt. Og det gikk lettere enn jeg trodde. Allerede etter 7 mnd var antallet kilo der det skulle være, men det var litt overskudd av hud her og der som skulle på plass. Nå er det problemet løst, så langt det er mulig på en kropp på 47 år og preget av barnefødsler.

Nå kjenner jeg at jeg er i en ny prosess - etter å ha sett den filmen. Filmen skapte et lite opprør i meg selv, og jeg innser at jeg har et like stort ansvar som alle andre med hensyn til vårt forbruk. Men hva er riktig å gjøre? Hjelper det å slutte å handle? Hva da meg de landene som er avhengig av sin produksjon og sitt salg til oss i vesten? Hvordan skal vi i fellesskap greie å få tilbake en slags balanse i verden? Jeg har mange spørsmål og sørgelig få svar. Så nå er jeg i tenkeboksen. Dette må jeg finne litt mer ut av. Det som er helt klart, er at vi må endre dette mønsteret, men hvordan?

Klarer jeg for eksempel å ta en beslutning om å redusere forbruket drastisk? Klarer jeg å la være å kjøpe klær i løpet av et helt år? Når jeg ser i klesskapet, bør det gå! For der er det nesten ikke plass til noe mer. Klarer jeg å la være å kjøpe ting til huset det neste året?? Som gardiner, puter, ting og tang? Klarer jeg å planlegge matinnkjøp så godt at det nesten ikke blir matavfall? Og hvis svaret er ja på dette, hvilke regler skal jeg lage meg for å greie dette? Hvor går grensene? Hvor lenge skal jeg legge slike begrensninger på meg selv - ett år, to eller for alltid? Og viktigst - hjelper det? Og hva vil jeg oppnå, annet enn masse ekstra penger i banken??

Hmmm.... Jeg må nok tenke litt på det. Jeg skal på ferie i 2 uker nå og skal bruke tiden på å bestemme meg. Så får vi se om jeg klarer å ta et oppgjør med meg selv og mitt forbruk i løpet av sommerferien..

onsdag 18. april 2012

Gjenbruks- og Retroutstilling

Folkens, vi er i gang med Miks og triks utstillingen på rådhuset. Og jeg er så begeistret! Hele prosessen har vært så artig å være med på. Ida Rørvik, Interiørdesigneren vi samarbeider med er veldig, veldig dyktig. Hun har samlet saker og ting fra gjenbruksbutikken på Remiks (som egentlig er drevet av Tromsprodukt) og Edel Antikk og Retro i Storgata. Hun har lånt saker og satt sammen farger og mønstre jeg ikke hadde en anelse om skulle passe sammen.

Vi fikk hjelp av snekker Oddvar Fredriksen som på kort varsel satte opp veggene av materialer som var donert av Neumann her i Tromsø. Deretter skulle det tapetseres og legges gulv.

Ida har hatt god kontakt med Espen og Ida på Fargerike på "Storgatbakken" som har levert trendy tapet og gulv som passer veldig godt i et retromiljø. Desverre ble den personen fra Fargerike, som skulle legge gulv og tapetsere, syk og kunne ikke gjøre jobben. Men da fikk jeg med meg mine gode kollegaer, Linda og Stein, som stilte opp for å grunne veggene, tapetsere og legge gulv sammen med meg. Det er ikke verst å ha så fleksible og trivelige kollegaer. Og det må sies - den tapeten var utrolig enkel å legge og det ble ikke mer skre enn ca 10 cm pr rull. Utrolig drøyt.Og resultatet ble bra! Det er så en kan bli inspirert til å gjøre noe hjemme med tapeter.... (Hmm, det skulle min mann hørt...)

Og vi ble ferdige tidsnok. Ida kunne begynne å sette sammen tingene i god tid og alt ble ferdig før den formelle åpningen av utstillingen. Og jeg var så heldig å få følge Ida i denne prosessen. Hun er engasjert og har et øye for interiør som jeg misunner henne.

Men det mest morsomme var å komme over alle tingene og huske tilbake. Det er virkelig en "erindringens tid" jeg har opplevd. Tingene har liksom historier i seg og jeg kom på både det ene og det andre barndomsminnet etterhvert som Ida satte fram ting. Som den ene puta som var sydd av diamantsting. Jeg kom på at jeg faktisk har sydd akkurat likens pute selv, en gang da jeg var 12-13 år. Men hvor i all verden ble den av? Ikke vet jeg, men det er ikke så nøye. Det er morsomt å huske. Det er sånn det er med gamle ting - man blir satt tilbake i tid. Og hjernen har en tendens til bare å huske de gode tingene, derfor blir slike opplevelser så positive:)

Så folkens - dere må ta der en tur innom. Utstillingen står til 11. mai (og jeg gruer allerede til å rive ned hele greia...) På åpningen var Ida og undertegnede "levende modeller". Jeg hadde en redesign kjole sydd av Charlotte Nilsen/Feil Farge. En kjole jeg er veldig glad i. Og Ida - ja hun er bare gjennomført stilig - se den sveisen! Gjennomført retro!

tirsdag 20. mars 2012

På Cafe Sånn!

I går var jeg innom kafeen som ligger vegg i vegg med Kulturhuset - Cafe Sånn!. Ikke sånn helt tilfeldig, for jeg har lenge tenkt at de er så gjennomført i sin gjenbruksstil at de er interessante for oss som er over middels interessert i temaet gjenbruk. Se på bildene, så ser du at det er en koselig plass.

Sist jeg var der skulle min mann og jeg på åpningskonserten til Nordlysfestivalen. Forøvrig en konsert med snert i, for oss som er opptatt av miljø, gjenbruk og ombruk. En komponist hadde laget et musikkstykke med dette temaet og Nord-Norsk Symfonietta spilte på "søppelinstrumenter" (kjøleskap, metallskrap etc) og var kledd i jakker lånt fra våre renovatører. Stilig spør du meg!

Men tilbake til Kafe Sånn. Jeg liker stemningen der. Der finner du lunsjgjester fra næringslivet i sentrum, mødre som er i barselpermisjon og til og med noen fedre i samme situasjon. Pulserende er et godt begrep. Men jeg legger også merke til at studenter velger å sette seg der med studiene sine. Gruppeoppgaver, lesing og faglige diskusjoner høres dersom man lytter litt. Og latter - deilig befriende latter hørte jeg på den lille turen innom i går. Latter fra damer som treffes på kafe. Og latter smitter, så jeg måtte smile litt for meg selv der jeg gikk og bl.a. la merke til de kule stolene ved det hvite respateksbordet. Ekte rosa og mintgrønt skinn. Kult!

Men kanskje det jeg legger best merke til er at gjestene ofte er kulturpersonligheter i ulike sjangre. Noen kjenner jeg igjen fra forestillinger på Hålogaland Teater (både som publikum og aktør), noen kjenner jeg igjen som musikere i forskjellige sjangre. Og så har vi en og annen politiker som stikker innom. Kanskje fordi Rådhuset er så nært? Eller bare fordi det er så trivelig å møte folk akkurat på Kafe Sånn!? Kanskje maten gjør utslaget? For de har noen utrolig gode lunsjretter på menyen.

Men Kafeen har som sagt en gjennomført gjenbruksstil. Og mens jeg var der kom jeg i snakk med en av eierne som kunne forklare at det forsøker å samle på retro møbler i ulike stilarter og sjangre. Men de trenger ganske mange møbler fordi slitasjen på disse møblene er ganske tøff på en slik kafe.

Noen av møblene har de pusset opp - eller de har fått tak i dem ferdig fornyet. Som den lampa med tre skjermer - gaske kul eller?

Men den grønne stolen, som en gang sikkert har vært flott, synes jeg personlig var "dårlig behandlet". Omtrekkingsarbeidet var godt utført, men skai/jukseskinn på en slik stol passer ikke. Ikke fargen heller, spør du meg. Den fortjener et bedre ytre etter å ha (over)levd så lenge.

Men brosjyrebordet som sto i en krok ved toalettene må ingen pusse noe på. Det gamle sminkebordet har fått nytt liv som oppbevaring av ulike "flyers" og brosjyrer og passet vedig godt inn mot veggen med moderne tapet med sølvskimmer.

Til sist et bilde fra noen stoler som sikkert alltid har vært kafèstoler. Og disse stolene hadde fått nytt trekk en gang i tiden. Men nå synes jeg de godt kunne fått nye trekk igjen. Hva synes du? Ta deg en tur innom og se selv. Plassen har uansett god stemning, trivelig betjening og hyggelige gjester. Servicen er god - og selv om du bare har en halv time lunsj tror jeg du rekker å få mat i deg. De er kjappe på kjøkkenet, etter min erfaring. Kos deg!

mandag 12. mars 2012

Hos Ellen på Edel's Antikk og Retro

Her om dagen tok jeg meg en tur på Edels Antikk og Retro. En opplevelse! Du kommer inn i en butikk med lavt under taket, skjeve gulv, gamle vindu og plankevegger - hvitmalt. Og trappen - den er for spesielt interesserte! Bratt og kort - man må konsentrere seg for å komme seg velberget ned (eller opp for den saks skyld). Men det mest interessante med å trå inn i butikken, var følelsen jeg fikk da jeg var innenfor og lukket døren. Ro, gammel stillhet, ærverdighet og ja - kanskje kjærlighet var det som satte seg i bevisstheten umiddelbart. Og så begynte jeg å se meg om... Og for et syn. Først opplevde jeg at det var så mye der, at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle starte. Så falt øynene på noen vakre glass. Høy stett, vakkert mønster og røykfarget glass. Nydelig! Så la jeg merke til den gamle, nesten utslitte hekleduken, de gamle naturhvite blondene på et fat, så trehylla med forskjellige tallerkner, så den lille vakre lysestaken i messing, så..... Ja, jeg var i gang - og øynene fikk ikke nok. Jeg er ingen stor samler, men fikk plutselig lyst til å kjøpe både det ene og det andre.

Mens jeg gikk der og så, kom jeg på at bestemor hadde et sånt kaffeservice. Skulle jeg kjøpe det? Eller oi, der var en slik stol som hun likte å sitte i med hekleriene sine. Og der var det et bord som jeg likte og.... Hjelp, jeg ble dratt inn i en verden av minner og følelser. Det er noe med disse gamle sakene som tar en. Jeg var bergtatt og hadde lyst å kjøpe hele butikken plutselig. For å riste av meg opplevelsen spurte jeg Edel (som egentlig heter Ellen) om hvordan det startet. Hun svarte kjapt at dette er ikke bare er en butikk - "det er en livsstil, der hobby og jobb henger sammen og går inn i hverandre".

Og Ellen forklarte at hun nok alltid har vært en samler. På et tidspunkt ble det fullt hjemme - i skuffer, skap, hyller og kommoder. Da Grønn Hverdag og Remiks startet bruktmarkedsordningen var Ellen blant de første som stilte ut og solgte der. Og etter hvert innså hun at hun måtte finne seg et lokale for å etablere butikken. Hun gikk i gang og listet opp alternative lokaler og rangerte dem. Det måtte være gammelt, ha sjarme og en loslitt stil. Og det måtte være passe sentralt. Først på lista var faktisk det lokalet hun fikk. Og for å være ærlig - det kunne ikke vært bedre. Stemningen, den gamle stilen og huset i seg selv tilsier at det er superegnet for en antikvitetsbutikk.

Og Ellen har sine metoder for å finne de gamle skattene. Blant annet tilbyr hun seg å tømme leiligheter og hus for alt (flytting og dødsbo) - og til og med rengjøre leiligheten og levere nøkkelen til megler som skal selge boligen. Ikke dumt, tenker jeg. Og noen stikker innom og leverer ting de selv ikke vil ha, men som andre kan se nytten i. Og i tillegg har hun noen hemmeligheter som hun ikke vil dele - jeg kan jo ikke røpe alt, forklarer hun;)
Fretex la ned møbeldelen på butikken fra 1. februar i år. Etter det merker Ellen at etterspørselen etter møbler har gått opp. Noen vil ikke kjøpe nytt og da må de forskjellige bruktbutikkene tråles. Nå er Ellen bekymret for lageret som er nesten tomt og leter hun etter nye kilder for å få tilgang til de gamle møblene som kundene hennes etterspør. Og ja, det går an å legge igjen et ønske om at Ellen ser etter noe spesielt og tar kontakt dersom hun finner det.

Har du ikke vært der ennå? Da har du en stor opplevelse foran deg dersom du leter etter noe gammelt og spesielt. Som disse hanskene og veska for eksempel.

Eller den gamle dukken, eller..... Nei, ta deg en tur til Ellen du. Her var så mye å finne og oppleve at du må dra dit selv.

torsdag 8. mars 2012

Yuhu - vi er i gang med gjenbrukskonkurransen!

Og det er så spennende! Selv har jeg hatt litt utfordringer med sykdom i familien, så jeg fikk ikke vært med på lanseringen. Men mine gode kollegaer og flere av jurymedlemmene gjorde en kjempejobb. Vi er i gang og det skal skje mye spennende i tiden fremover. Her ser dere et bilde av dem som var til stede på Bruktmarkedet til Grønn Hverdag, som gikk av stabelen forrige lørdag på Kulturhuset. Vi benyttet sjansen til å være til stede for å lansere konkurransen som har fått navnet Miks og Triks.

Om du ønsker å følge med konkurransen - eller aller helst delta, finner du informasjon om det hele på Remiks sider på internett og på facebook.

Dette er konkurransen for den jevne innbygger som liker å skape noe nytt av gammelt. Vi håper å formidle at det skal være en såkalt "lavterskel" konkurranse, der både barn og voksne vil delta.

Har du spørsmål eller trenger å snakke om noe i konkurransesammenheng er det bare å ringe eller maile meg. Jeg er lutter øre!

Jeg har forresten lyst til å utfordre dere. Hvem "styler" den fineste kommoden? Send inn bilder av det du har gjort tidligere, eller sett i gang nå. Gi meg gjerne et hint dersom du går i gang:) Kanskje kan du ta bilder underveis i arbeidsprosessen som vi kan få se?? Her er et eksempel på en kommode/skal jeg fant på gjenbruksbutikken på Remiks. Du får den dersom du viser oss hva du gjør. Tar du utfordringen?

Ha en fin gjenbruksdag!

torsdag 23. februar 2012

Internett er fine greier du....

Stadig vekk må jeg sjekke litt på nettet hva som rører seg på gjenbrukssiden. Litt sånn for å få ny inspirasjon og motivasjon til mine evinnelige prosjekter. Jeg er jo, som noen vet, stadig på leting etter nye tanker og ideer til gjenbruk. Ordet gjenbruk blir stadig tastet inn på google. Og til min store glede fant jeg også mye gjenbrukssider når jeg tasta gjenbruk på facebook. Og når man leter så finner man. Her om dagen fant jeg en bedrift som lager møbler. Og sjekk de hyttemøblene. Og så ser det jo så enkelt ut.... Men jeg regner med det ikke er så enkelt at jeg bare kan kaste meg i møbelproduksjon! Se den senga! Sånn ønsker jeg meg, men det blir nok ikke egen produksjon....

Men, for å snakke om noe jeg kanskje greier: nå har jeg greid å samle kaffeposer nok til å lage noe fint av dem. Det går greit når man har gode hjelpere på kantina på jobb. For hjemme drikker vi nesten ikke kaffe, så jeg måtte brukt et år dersom jeg bare skulle samle hjemme...

Jeg fant jo sånne vesker som lages av kaffeposer på nettet, men jeg tenkte jeg kunne finne på noe nytt. Har noen en god ide?  Mine poser er røde, brune og grønne. Hva skal jeg finne på.

Ha ei god helg!

mandag 20. februar 2012

Om det å velge brukt framfor nytt.

For et par uker siden var jeg på reise i Oslo. Og selvsagt dro jeg på cafe - det gjør jeg gjerne når jeg reiser bort. Ikke minst for å få noe å spise. Denne gangen valgte jeg en cafe litt utenfor allfarvei (les: et stykke fra Karl Johan). Kafeen er etablert av skuespillere som hadde lyst til å etablere sitt eget teater - et alternativ til de tradisjonelle teatrene. Dette teateret skal henvende seg til en litt yngre og uformell aldersgruppe. Kafeen er en del av teateret og tilbyr mat og drikke til teatergjestene og også de som bare vil oppleve kafeen. Navnet? Selvsagt: Den Andre Cafeen og teateret heter da Det Andre Teateret.

Men til poenget: cafeen er innredet med bare gjenbruksmøbler. Og de hadde fått det fint til. Jeg har vært på steder der man har innredet med gjenbruk, men ikke alle greier å få den riktige stemingen til med et slikt valg. Det finnes nok av "respateks" kafeer som ikke har sjel i det hele tatt. Men her var det gjennomført og stilig. Møblene var blanding av antikviteter  og mer ordinære gjenbruksmøbler. Noen langbord og noen sofagrupper. Intimt og åpent på samme tid.

I dette tilfellet var det ganske opplagt hvorfor de satset på gjenbruk. Kostnader! Det koster å drive et teater og en cafe utenfor allfarvei. MEN når det er sagt - er jeg ganske sikker på at de har oppdaget at det å satse på gjenbruk ikke alltid er like billig. Det å trekke om og pusse opp kan bli ganske kostnadskrevende. Når jeg ser på stolene jeg for en tid tilbake kjøpte kjempebillig, kr 350,- for to lenestoler og en fotskammel, er jeg ikke sikker på at jeg gjorde noe økonomisk kupp. Men det må sies, motivasjonen var ikke alene å spare penger. Jeg tenkte jo jeg skulle bidra til å redusere avfallsmengdene også.

Og så skulle jeg trekke om disse møblene. For det er jo ikke så vanskelig når det er rette sømmer og glidelås. Joda - jeg gikk i gang og bestilte stoffet først. Huff - stoffet (fra England) i rutete ullstoff koster 1.250,- pr meter!! Og jeg trengte 3 meter. Det ble dyrt - og mange timer med arbeid. Men resultatet ble bra da. Og nok en gang - det er noe med det å ha skapt noe selv, spart miljøet for avfall og lagt litt "sjel" i arbeidet. For stolene blir nok stående i mange år. Og jeg kan sitte og stirre i flammene i en lun og god stol, med ei god bok og et glass vin på stolermet. Heldig og stolt er jeg av det jeg fikk til :)

Her i Tromsø synes jeg forresten at Cafe Sånn også har greid å få til en fin stemning med stort sett gamle møbler som er trukket om og pyntet på. I følge en beskrivelse jeg fant på nett er stemningen "chillout, familievennlig og trendy". Helt enig der! Og maten, ja den er nesten like god som den jeg fikk i Oslo på Den Andre Cafeen. For i Oslo er det Astrid som lager maten - flinke Astrid fra Tromsø som har vokst opp i gata vår på Kvaløya ;)

Så - ha en fin dag videre i gjenbrukets tegn!

fredag 10. februar 2012

Gjenbruk på alles lepper??

Jeg må være verdens heldigste som får jobbe med det jeg gjør. Tenk å få spørsmålet: hvorfor jobber du på Remiks? Og jeg kan svare: jo du skjønner jeg går på jobb hver dag for å gjøre min og din hverdag grønnere! Er ikke det å ha verdens beste jobb, kanskje? For ikke å snakke om at det gir mening i et hjerte som er glad i menneskene rundt seg. Jeg er rett og slett stolt av det vi gjør på Remiks - for vi er oppriktig engasjert i å bidra til at hver enkelts hverdag blir grønnere.

Og nå er det ikke lenge før Remiks lanserer den store gjenbrukskonkurransen. Vi forsøker å få foran og lede vei for å få gjenbruk på alles lepper og håper at det blir mer vanlig å sirkulere på ting og tang enn å kjøpe nytt. Konkurransen arrangerer vi for å sette søppel på dagsorden som ressurser. Og jeg er såååå spent på hvilke kreative bidrag vi får inn.

 En av konkurranseklassene er Olabiler. Og det kommer til å skje mye spennende i tiden fremover der Olabil er tema.

Det finnes forresten en side for Olabilentusiaster der man også kan finne tegninger på Olabiler. Her finner man informasjon om løp, tegninger, regler osv.

En annen konkurranseklasse er Redesign. Vi fortsetter å samarbeide med Charlotte Nilsen som driver Feil Farge. Og vi håper mange velger å delta på kurs og kanskje sende inn bidrag til konkurransen. Og jeg er så stolt - vi har nemlig fått Nina Erdahl med i juryen!

Jeg har forresten tillatt meg å låne et bilde fra Her High North sine facebook sider som arrangerer Kirkeneskonferansen. Her High North er et prosjekt som synliggjør nye nordområdeperspektiver basert på kvinners kunnskap, erfaringer, og gode historier. Og under Barents Spektakel har Charlotte presentert kjolene sine og det hun gjør med gamle klær. Nok en gang: jeg er imponert over kreativiteten.

Så - er det rart jeg syns jeg er heldig som får jobbe med noe så meningsfullt som søppel? Ha ei fin helg alle sammen:)

tirsdag 10. januar 2012

Om å kjøpe og selge... og gi bort!


Her om dagen kom jeg over en ny kanal for å kvitte seg med ting man ikke trenger. Fribi - en app man kan installere på telefonen og legge ut ting man ikke trenger lengre. Jeg lasta den ned, for dette måtte jeg se. Joda, det var jo en del greier der, men ingenting var lagt ut lokalt. Jeg får prøve å lage meg en profil og finne noe å gi vekk slik at jeg får testet om det fungerer.






Så gikk jeg på facebook litt senere, og det hagla det inn med salgsobjekter på kjøp og salg i Tromsø og i Båtsfjord (der vi har hytte). Og det slår meg - hvor mye saker og ting kjøper og kaster vi egentlig? Skiutstyr, sofaer, senger, snescootere og biler. For ikke å snakke om VHS kasetter, lysestaker, sko, kjoler, katt og kaniner. Jeg lurer på om de som selger får solgt alt. Og på Fribi - ja, der var det til og med en som skulle gi bort penger! Det siste kunne jeg ikke ta seriøst - på samme viset som med han som skulle gi bort juletreet sitt - med julepynten på.


Og gjenbruks- og bruktbutikker finner vi overalt. Noen med veldedighetsmål som drivkraft, andre har bare lyst å gjøre forretning på noe de brenner for. Gjenbruksbutikker liker jeg, men nok en gang - det slår meg at vi kjøper og kaster utrolig mye. Før jul var vi så "heldige" at vi fikk sportsbutikken XXL til Tromsø. Og der er prisene så lave at det nesten ikke er sant. Og de er så aggressive i markedsføringen at det ikke er mulig å unngå dem. Så enten folk trenger noe eller ikke, tror jeg de fleste har vært innom og handla. Undertegnede likeså. Jeg fikk for eksempel kjøpt en fleecegenser til 29,-. Jeg skjønner at det er et lokketilbud - og jeg lot meg lokke. For det var jo så billig. Men trengte jeg ennå en fleecegenser? Jeg har 5 fra før! Og i tillegg et par fleecejakker. Nei sikkert ikke...

For noen år siden diskuterte jeg dette med kvalitet og pris med noen som mente at det er en helt klar sammenheng mellom pris og kvalitet på sportsutstyr og -klær. Joda, det er det sikkert, men slett ikke alltid. Jeg har kjøpt noen kvalitetsmerker opp i gjennom årene, men jeg har også kjøpt merker som ikke er ansett å være samme kvaliteten som på de dyre kjente merkene. Og min erfaring er at de billige merkene ofte er like gode som de dyre (litt avhengig av hvilke varer man kjøper). De jeg diskuterte med, mente det beste var å kjøpe de dyre (og med best kvalitet) - for da trengte de ikke å kjøpe nytt så ofte. Men da klarte jeg ikke å la være å minne dem på at det ikke stemte at de ikke kjøpte nytt så ofte. For hva er ofte? Det er jeg ganske sikker på at vi har forskjellige meninger om. Noen må ha noe nytt til den årlige jaktturen hvert år. Andre klarer seg med samme utstyret år etter år. Noen må ha nye joggesko til hver sesongstart. Mulig de gamle er slitt ut, men jeg kjenner mange som bare må ha nytt utstyr for utstyret fra i fjor ikke har de riktige fargene. Da hjelper ikke kvalitetsargumentet lengre. Da er det bare å innrømme at det er morsomt å kjøpe noe nytt.


Og nå har jeg ikke en gang nevnt moteklær... Tror ikke jeg orker det. For når jeg ser hva som legges ut på disse kjøp/salg sidene og det som gis bort via Fribi, blir jeg litt oppgitt. Men samtidig litt lettet - for jeg antar at siden det er så mange som bruker disse sidene, så må det foregå en viss omsetning/byttehandel der. Eller er det sånn at man bare kvitter seg med dårlig samvittighet? Blir det litt lettere å kjøpe nytt dersom man får solgt/gitt bort det gamle?


søndag 8. januar 2012

Dæsken kor mange kule bloggere det finnes!

Jeg oppdager stadig nye ting her i bloggerverdenen. Og nå har jeg oppdage flere kule gjenbruks- og redesign bloggere. Ta f.eks en titt på Rundt og Rundt redesign i Kabelvåg i Lofoten. For en fin måte å vise fram tingene på. Og for dere som ikke har erfaring med gjenbruksbutikker - det er ikke lett å holde en gjenbruksbutikk like lekker hele tida. Tenk deg: du har brukt masse tid på å stille ut forskjellige varer (som du antakelig bare har èn av hver av). Så kommer det kunder som ser potensialet og hvor flott varene egentlig er. Wops - og der var de varene solgt. Og da må du begynne på nytt, se potensialet i noen andre varer og forsøke på nytt å stille ut en fin utstilling.

En annen blogg som også fanget min interesse er Karen of the Rags. Ei jente fra Tromsø med gode tanker rundt gjenbruk. Jeg liker det! Og så fant jeg en artig en; Containergirl. Kult navn! Og veldig mange fine produkter. Mesteparten solgt regner jeg med, men det vitner om at det finnes utrolig masse flott der ute.

Forresten, min kjære mann, som er datamann har laget et kult bilde av stolen jeg har trukket om. Se! Det skifter fra gammelt trekk til nytt. Han er så flink atte!

Men tilbake til disse bloggerne. Epla er jo også et sted der du finner mye rart håndlaga, redesign og gjenbruk. Jeg blir så glad når jeg ser at det finnes så mange som tenker gjenbruk. Vi som jobber i avfallsbransjen er nok over gjennomsnittet opptatt av å redusere forbruk og avfall, så det varmer å se at så mange er engasjert i temaet.

Om noen uker (litt usikker på tidspunkt, men det kommer) vil Remiks lansere en gjenbrukskonkurranse i Tromsø og Karlsøy. Jeg gleder meg nesten som en unge til å jobbe med dette. Jeg sier dette bare for å erte dere litt. Jeg vet det er mange som kommer til å engasjere seg, så nå kan dere bare vente i spenning. Kanskje har akkurat du et godt produkt som kan være med i konkurransen?

lørdag 7. januar 2012

Husker dere Remiksdagen? En fantastisk lørdag i november da vi som jobber i Tromsøs største (og viktigste?) miljøbedrift, Remiks, fikk sjansen til å vise fram vår flotte og viktige arbeidsplass. Vi gjorde kantina vår om til gjenbrukskafe, flytta ut alle kantinemøblene og fikk inn gamle møbler fra gjenbruksbutikken. Møbler som gjestene våre kunne kjøpe. Det ble skikkelig flott - ikke minst fordi Intuit Dansekompani og deres scenograf Aslaug Juliussen gjorde en super jobb med å lage kulisser til dansearenaen. Men poenget er - min mann Hans fant et par stoler og en fotskammel blant gjenbruksmøblene som han mente kunne bli flott på hytta.

Jeg var bare sånn passe interessert. De var litt gammeldags og slitte i stoffet så jeg syntes ikke de passer inn. Så jeg sa nei. Men mandagen skulle vi rydde ut av kantina igjen og jeg satte meg i en av stolene. Da gikk det opp for meg at de var passe store (små) og gode å sitte i. I tillegg kunne jeg legge ryggen bak og nesten innta horisontalen. Da måtte jeg se litt mer på stolene og så at det ikke skulle bli så vanskelig å trekke stolene om. Jeg er passe nevenyttig og har en gammel symaskin som kan brukes til mangt. Jeg kjøpte stolene. Kun 350 for to stoler og en fotkrakk. Og jeg kjøpte dem, vel vitende om at det antakelig hadde lønt seg å kjøpe nye stoler. Masse arbeid og antakelig dyrt stoff. Men det er noe med dette å gjøre ting selv. Det gir meg en mye større tilfredsstillelse dersom jeg klarer å få til noe flott med egne hender enn å kjøpe noe nytt.

Jeg gikk i gang og lette etter stoff. Jeg endte opp med et rålekkert ullstoff fra Colefax and Fowler i England. Jeg fikk Møbeljohansen i Ramfjorden til å bestille stoffet til 1200 kr pr meter. 1200!!! Og når man trenger 2 meter pr stol og litt til krakken, ble det som jeg tenkte - dyrt! Men stoffet er så flott i gråblått, beige og brunt - akkurat de fargene vi har på hytta.  Så da får det bare være dyrt....

Og nå har jeg fått trukket om den første stolen. Knapper og skruing av og på har mannen hjulpet meg med og nå synes jeg den ble riktig så flott. Jeg gleder meg veldig til neste helg når vi kan ta stolen og krakken med på hytta. For saken er at jeg må bestille mer stoff til den andre stolen. Det mangler en halv meter, så jeg må nok vente en uke eller to med resten. Men det gjør ikke så mye. Jeg er så fornøyd og synes jeg er ganske flink med symaskin - og teknisk innsikt, ja det har jeg også.

Ha en fin kveld!

mandag 2. januar 2012

Godt nytt år!

Ja blir det et godt år tro? Jeg velger i alle fall å tro det. Og i år skal jeg vie mye oppmerksomhet til gjenbruk, redesign og miljøriktige beslutninger. For det er uomtvistelig et høyt forbruk i Norge. Og jada - jeg er ikke særlig bedre enn andre. Jeg handler mye jeg godt kunne klart meg uten. Men i 2012 skal jeg gjøre et seriøst forsøk på å kjøpe mindre. Og skal jeg kjøpe noe, kan det godt være gjenbruksting eller redesign. Kanskje skal jeg forsøke meg på redesign selv? Tja - kunne vært interessant.

Det er forresten mange som har gjort gjenbruk til et levebrød. Kom tilfeldigvis over en nederlandsk kunstner som forvandler kasserte materialer fra søppelfyllinga til enkle renlinjede møbler og produkter av forskjellig slag. Han heter Piet Hein Eek og her finner vi hans produkter. Kan det fungere som inspirasjon for noen nevenyttige? Bla litt i menyen til venstre på siden hans så vil du finne mange bilder. Jeg tyvlåner et par bilder av en vugge og en skål av gamle trebiter. Jeg synes i alle fall han har tenkt spennende tanker og laget nyttige produkter.

Ha en fin dag folkens. Jeg kommer med flere ideer senere og håper jeg kan inspirere mange i "riktig" retning :o)