fredag 27. juli 2012

Forbruk og kast?

Lenge siden jeg har blogget nå. Det skjer så utrolig mye, og det er så mye jeg skulle gjort, lest, strikket, heklet osv.... Ikke et kjedelig minutt her nei.

Her om dagen kom jeg over en link på Grønn Hverdag Nord sine facebooksider. Den ga meg skikkelig hakeslepp og en innsikt som jeg ikke vet om jeg liker. Det handler om forbrukssamfunnet og vårt forhold til "ting". Filmen varer i 21 minutter og jeg ble blåst avgårde i en "mindopening" sekvens som satte seg i kroppen min i flere dager.

For det er antakelig på det rene at vi kjøper og handler og bruker og kaster som aldri før. Og stadig stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor gjør jeg det? Trenger jeg dette? Av og til ombestemmer jeg meg og lar være å kjøpe, men altfor ofte lar jeg meg rive med og kjøper ting jeg ikke egentlig trenger. Jeg er kanskje ikke blant verstingene i så måte, men jeg ligger nok ikke langt unna... Og dette er en stor diskusjon og mange meninger om, men filmens viktigste budskap (for meg da) var at det ikke er lenge før det er slutt på ressursene. Hva gjør vi da???

I fjor på denne tiden var jeg i en annen prosess. Jeg måtte ta en beslutning om en endring av livsstil. Jeg hadde nemlig gått opp i vekt - og sto nok en gang foran klesskapet (som var stappfullt) og fant ingenting å ha på meg. Og denne gangen fordi jeg hadde gått opp nok et par kilo (ikke fordi jeg ville ha noe nytt), så klærne strammet både her og der og mye fikk jeg bare ikke på meg. Så i slutten av august startet jeg en omlegging av kosthold og startet å bevege meg mer enn før. Beslutningen var å gå ned 15 kilo, og jeg ga meg selv ett år på å få tilbake kroppen min. Ett år er gått og jeg har klart å nå målet mitt. Og det gikk lettere enn jeg trodde. Allerede etter 7 mnd var antallet kilo der det skulle være, men det var litt overskudd av hud her og der som skulle på plass. Nå er det problemet løst, så langt det er mulig på en kropp på 47 år og preget av barnefødsler.

Nå kjenner jeg at jeg er i en ny prosess - etter å ha sett den filmen. Filmen skapte et lite opprør i meg selv, og jeg innser at jeg har et like stort ansvar som alle andre med hensyn til vårt forbruk. Men hva er riktig å gjøre? Hjelper det å slutte å handle? Hva da meg de landene som er avhengig av sin produksjon og sitt salg til oss i vesten? Hvordan skal vi i fellesskap greie å få tilbake en slags balanse i verden? Jeg har mange spørsmål og sørgelig få svar. Så nå er jeg i tenkeboksen. Dette må jeg finne litt mer ut av. Det som er helt klart, er at vi må endre dette mønsteret, men hvordan?

Klarer jeg for eksempel å ta en beslutning om å redusere forbruket drastisk? Klarer jeg å la være å kjøpe klær i løpet av et helt år? Når jeg ser i klesskapet, bør det gå! For der er det nesten ikke plass til noe mer. Klarer jeg å la være å kjøpe ting til huset det neste året?? Som gardiner, puter, ting og tang? Klarer jeg å planlegge matinnkjøp så godt at det nesten ikke blir matavfall? Og hvis svaret er ja på dette, hvilke regler skal jeg lage meg for å greie dette? Hvor går grensene? Hvor lenge skal jeg legge slike begrensninger på meg selv - ett år, to eller for alltid? Og viktigst - hjelper det? Og hva vil jeg oppnå, annet enn masse ekstra penger i banken??

Hmmm.... Jeg må nok tenke litt på det. Jeg skal på ferie i 2 uker nå og skal bruke tiden på å bestemme meg. Så får vi se om jeg klarer å ta et oppgjør med meg selv og mitt forbruk i løpet av sommerferien..