fredag 22. mars 2013

Jeg tror jeg kommer til å overleve dette :)

Nå har jeg vært shoppefri i mange uker. Og for å være helt ærlig - det er ikke så vanskelig. Årsaken til det er vel at jeg bare har tatt en beslutning om at nå er det nok!

Og hva handler denne shoppestoppen om da? Hva ønsker jeg å oppnå? Det har jeg tenkt en del på og jeg kommer fram til at det handler om verdier, personlige verdier. Det handler om at jeg ønsker å markere at jeg ikke lengre synes det er greit at mennesker i en annen verdensdel har dårlige arbeidsvilkår med bl.a lange arbeidsdager (15 timer er ikke uvanlig), at barn må jobbe hardt og lenge, at de utsettes for giftige stoffer i produksjon av varer til oss i den vestlige verden. Eller at jordressurser utarmes og utsettes for giftige utslipp slik at det går ut over liv og helse til både mennesker og dyr. Og alt dette for at vi i den vestlige (og rikeste) del av verden skal få handle mye og billig!

Hva jeg ønsker å oppnå? Tja - det er ikke lett å svare på. For det er jo ikke meningen at alle skal slutte å handle varer som er produsert i andre land. Da oppnår vi jo det motsatte - nemlig at de blir enda fattigere og får enda verre livsvilkår. Men kanskje kan min protest være et innspill i debatten der mange grupperinger som Grønn hverdag, Fremtiden i våre hender osv, forsøker å bevisstgjøre kleskjeder, møbel- og interiørkjeder osv. om at det ikke handler om mengder og antall varer i tilbud til oss forbrukere. Jeg som forbruker ønsker, gjennom min lille aksjon, å markere at jeg ønsker kvalitet og substans både i selve produktet og produksjonsprosessen. Om det betyr at prisen på varene øker, så får det heller gjøre det. Det betyr vel bare at jeg må kjøpe mindre når varene blir dyrere.

Men hvorfor kjøper vi så mye da? Hva handler det egentlig om? Jeg fikk en liten aha opplevelse i går. Jeg var på Workshop hos Federico Lozano. En av oppgavene vi fikk var et sett bilder fra en leilighet, der vi skulle finne ut "hvem" som bodde der. Vi så bilder av en leilighet som uttrykker en personlighet gjennom møblering, bøker, pynt, tekstiler, fargebruk og andre faktorer som betyr noe for den enkelte. Gjennom vår evne til empati kom vi fram til en ganske riktig beskrivelse av personen. Interessant - for da handler vel noe av vårt forbruk om at vi uttrykker en identitet gjennom både klær og møblering. Og ingen av oss er vel opptatt av de samme tingene hele tiden, og har kanskje behov for å endre på "uttrykket" visuelt i takt med de endringer vi opplever inni oss? Jeg vet ikke, men plutselig virket det fornuftig. Det kan kanskje forklare hvorfor i alle fall jeg varierer så ofte og mye.... For jeg føler jo at jeg er i en utvikling og dermed endring - hele tiden...

Uansett - hjemme hos oss skjer det stadig små endringer - samtidig som rammen beholdes (samme hus og hytter gjennom mange år kan vel kanskje betraktes som faste rammer?) I fjor ble det kjøpt nye møbler hjemme to ganger. Men begge gangene brukte møbler. Den siste "nyervervelsen" tror jeg vi beholder lenge. En 4-seters sofa og svingstol fra en gang mellom 1965 og 1975 i sort, tykt, ordentlig lær. Gammel men velbrukt, men fortsatt aktuell i designet. Er ganske stolt av den egentlig.

På hytta har vi også vært gjennom en visuell endringsprossess. Motivasjonen for endringen er flere. Vi har en stor familie og trengte flere sitteplasser i stua. Vi hadde behov for å lysne veggene som hadde mørknet (treverk) over år og jeg (merk jeg, ikke vi) hadde lyst å forandre på "stilen"... Resultatet ble litt nytt, litt gjenbruk og mye arbeid. Og sammen med mann og barn tror jeg vi har kommet fram til noe som alle liker.

Klarer du å tolke "hvem" som bor her? Litt dårlig bilde, men det ligger flere "ledetråder" rundt om kring :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar