Shoppestopp!

Folkens!
Jeg har tatt en beslutning! Jeg skal ikke shoppe mer i 2013!! Hjelp - klarer jeg det da?

Det har vært en lang prosess som startet da jeg så filmen The story of stuff i fjor sommer. Filmen setter forbruket i den vestlige verden i en global sammenheng. Jeg forstår etter hvert, at når jeg handler billig hos f.eks. HM eller Cubus el. så har noen betalt dyrt i form av lang arbeidstid, dårlige arbeidsforhold, miljøforurensning, sikkerhet, barnearbeid etc. Og dette for at jeg (og andre) skal kunne handle billig. Og nå innser jeg at dette er  i strid med mine verdier og at jeg kan ta et oppgjør med dette. Jeg har fulgt bloggen stopshop, bloggeren Karen of the Rags og diverse andre som har tatt et oppgjør med sitt eget forbruksmønster. Og nå har det vokst fram et behov for selv å "protestere". Grønn hverdag har hatt fokus på dette med klesindustrien lenge, og det kommer fram mye skremmende lesning om det som foregår rundt om kring i verden.

Og jeg har også skjønt at jeg ikke når fram uten selv å gå foran med et godt eksempel. Når jeg snakka med mine kolleger i Remiks om dette, kommer det fort fram at jeg nok har vært "verstingen" på huset av oss jenter..... sukk. For de andre konkluderte fort med at de hadde et "godkjent" forhold til sine shoppevaner. Og de har sikkert rett - og uansett det er opp til hver enkelt å ta stilling til sine egne saker.

Men jeg - jo jeg må bare innse at jeg har litt å gå på når det gjelder shopping. Klesskapet er stappfullt - og det etter å ha hatt store opprydninger i fjor. Og umulig å holde orden i, se bare her. Og her snakker vi ikke hele skapet en gang...

Trenger jeg alle ytterjakkene - deriblant 3 dunjakker? Trenger jeg alle buksene mine? Eller skjorter og tunikaer i alle mulige farger og varianter? Tja, i alle fall har jeg konkludert med at jeg ikke trenger noe nytt! Så nå er det jaggu stopp!

Men jeg kom fort fram til at jeg måtte ha noen regler. Og her er mine regler - så kan den som måtte finne det interessant følge med om jeg klarer dette ;)
1. Jeg kjøper ingenting nytt av klær, sko, vesker, smykker etc. Brukt er ok.
2. Jeg kjøper ingen nye pyntegjenstander, gardiner, sengetøy, møbler, håndklær etc.
3. Unntak: sokker, undertøy og strømpebukser
4. Begrensninger: det er ok å kjøpe brukt, men vurder nøye om det virkelig er nødvendig!
5. Det er ok å kjøpe såper, shampo etc - men bruk opp det vi har først. Dette gjelder andre områder også.

Hva jeg ønsker å oppnå?

Jo det er flere ting. Ett av mine personlig hverdagsmål er "jeg bidrar utelukkende positivt til mine omgivelser". Min shoppestopp er først og fremst en prosess for min egen del - et forsøk på å bli bedre selv. Men kanskje klarer jeg å bevisstgjøre flere med hensyn til eget forbruk.

Jeg tror også at jeg sitter igjen med mer penger på slutten av året enn om jeg ikke gjorde dette. Men hva jeg skal gjøre med disse pengene vet jeg ikke. Kanskje skal jeg belønne meg selv med noe? Hmmm, jeg får tenke på det en stund.

Jeg kommer til å orientere om hvordan jeg klarer å gjennomføre shoppestoppen. Nå gleder jeg meg veldig, men vet jeg får noen utfordringer utover våren.....

Ferien er ubønnhørlig over...

Men det gjør absolutt ingenting. Ikke så lenge man har en så flott jobb som jeg har. Og så flotte kollegaer. Det har vært en lang sommer, der de fleste har vært bortreist på ferie når jeg var til stede - og motsatt. Men nå er alle på plass og jeg merker at tempoet er skrudd opp igjen. Takk og lov, for det er best med litt action.

Og i sommer har jeg fått tid til å tenke meg om i forhold til filmen "The Story of Stuff". Den er så godt laget som en illustrasjon på vårt forbrukssamfunn, økonomi og maktfordeling i verden. Se facebooksidene deres også. Og mer enn noen gang har jeg forstått at vi lever i en global verden. Det jeg gjør her hjemme setter spor rundt omkring i verden.

Forrige uke stod vi på stand på Studexpo, der vi presenterte kildesorteringssystemet i Tromsø for nye (og gamle?) studenter. En særdeles interessant opplevelse. Der kom jeg bl.a. i snakk med en student som hadde studert biokjemi tidligere, men nå noe annet. Hun gjorde meg oppmerksom på "The great Pacific Garbage Patch". Visste dere at det finnes gedigne øyer ute i de store havene som er dannet av søppel. Og vi snakker store "øyer"! Aftenposten hadde en artikkel om dette for en tid tilbake.

Her er et bilde jeg har hentet fra et nettsted. Og her er noen bildeserier/videoer. http://www.youtube.com/watch?v=Ta8HaHP_9rE&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=rTZUVjF69eg&feature=related

Og her er en som kort forklarer hva, hvordan og hvem som er ansvarlig for denne forsøplingen: http://www.youtube.com/watch?v=xc6LvdsyJ4U&feature=fvwrel. Og visste du at alt plast som noen gang er produsert faktisk fortsatt befinner seg i omløp. Det tar så lang tid å bryte ned plast at alt som er kastet som søppel faktisk fortatt eksisterer. Det er derfor vi i Remiks ønsker at alt av plast må kildesorteres og leveres til gjenvinning. Så kjære alle sammen - kast plast i de blå posene!!

Men nok om det nå, når man først lar seg engasjere er det vanskelig å stoppe. Det er liksom så dramatiske konsekvenser vi snakker om. Men det er vanskelig å ta alt inn over seg. Men jeg tror vi må - snart.

Men det var dette med forbruk og kast da. Og det at jeg ønsker å finne en måte og markere at jeg forsøker å forandre dette mønsteret. Jeg har tatt en beslutning, men den sitter inne fordi den også er dramatisk og får store konsekvenser..... Jeg kommer tilbake til dette - og da..... Ja vi får se:)

Forbruk og kast?

Lenge siden jeg har blogget nå. Det skjer så utrolig mye, og det er så mye jeg skulle gjort, lest, strikket, heklet osv.... Ikke et kjedelig minutt her nei.

Her om dagen kom jeg over en link på Grønn Hverdag Nord sine facebooksider. Den ga meg skikkelig hakeslepp og en innsikt som jeg ikke vet om jeg liker. Det handler om forbrukssamfunnet og vårt forhold til "ting". Filmen varer i 21 minutter og jeg ble blåst avgårde i en "mindopening" sekvens som satte seg i kroppen min i flere dager.

For det er antakelig på det rene at vi kjøper og handler og bruker og kaster som aldri før. Og stadig stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor gjør jeg det? Trenger jeg dette? Av og til ombestemmer jeg meg og lar være å kjøpe, men altfor ofte lar jeg meg rive med og kjøper ting jeg ikke egentlig trenger. Jeg er kanskje ikke blant verstingene i så måte, men jeg ligger nok ikke langt unna... Og dette er en stor diskusjon og mange meninger om, men filmens viktigste budskap (for meg da) var at det ikke er lenge før det er slutt på ressursene. Hva gjør vi da???

I fjor på denne tiden var jeg i en annen prosess. Jeg måtte ta en beslutning om en endring av livsstil. Jeg hadde nemlig gått opp i vekt - og sto nok en gang foran klesskapet (som var stappfullt) og fant ingenting å ha på meg. Og denne gangen fordi jeg hadde gått opp nok et par kilo (ikke fordi jeg ville ha noe nytt), så klærne strammet både her og der og mye fikk jeg bare ikke på meg. Så i slutten av august startet jeg en omlegging av kosthold og startet å bevege meg mer enn før. Beslutningen var å gå ned 15 kilo, og jeg ga meg selv ett år på å få tilbake kroppen min. Ett år er gått og jeg har klart å nå målet mitt. Og det gikk lettere enn jeg trodde. Allerede etter 7 mnd var antallet kilo der det skulle være, men det var litt overskudd av hud her og der som skulle på plass. Nå er det problemet løst, så langt det er mulig på en kropp på 47 år og preget av barnefødsler.

Nå kjenner jeg at jeg er i en ny prosess - etter å ha sett den filmen. Filmen skapte et lite opprør i meg selv, og jeg innser at jeg har et like stort ansvar som alle andre med hensyn til vårt forbruk. Men hva er riktig å gjøre? Hjelper det å slutte å handle? Hva da meg de landene som er avhengig av sin produksjon og sitt salg til oss i vesten? Hvordan skal vi i fellesskap greie å få tilbake en slags balanse i verden? Jeg har mange spørsmål og sørgelig få svar. Så nå er jeg i tenkeboksen. Dette må jeg finne litt mer ut av. Det som er helt klart, er at vi må endre dette mønsteret, men hvordan?

Klarer jeg for eksempel å ta en beslutning om å redusere forbruket drastisk? Klarer jeg å la være å kjøpe klær i løpet av et helt år? Når jeg ser i klesskapet, bør det gå! For der er det nesten ikke plass til noe mer. Klarer jeg å la være å kjøpe ting til huset det neste året?? Som gardiner, puter, ting og tang? Klarer jeg å planlegge matinnkjøp så godt at det nesten ikke blir matavfall? Og hvis svaret er ja på dette, hvilke regler skal jeg lage meg for å greie dette? Hvor går grensene? Hvor lenge skal jeg legge slike begrensninger på meg selv - ett år, to eller for alltid? Og viktigst - hjelper det? Og hva vil jeg oppnå, annet enn masse ekstra penger i banken??

Hmmm.... Jeg må nok tenke litt på det. Jeg skal på ferie i 2 uker nå og skal bruke tiden på å bestemme meg. Så får vi se om jeg klarer å ta et oppgjør med meg selv og mitt forbruk i løpet av sommerferien..

Gjenbruks- og Retroutstilling

Folkens, vi er i gang med Miks og triks utstillingen på rådhuset. Og jeg er så begeistret! Hele prosessen har vært så artig å være med på. Ida Rørvik, Interiørdesigneren vi samarbeider med er veldig, veldig dyktig. Hun har samlet saker og ting fra gjenbruksbutikken på Remiks (som egentlig er drevet av Tromsprodukt) og Edel Antikk og Retro i Storgata. Hun har lånt saker og satt sammen farger og mønstre jeg ikke hadde en anelse om skulle passe sammen.

Vi fikk hjelp av snekker Oddvar Fredriksen som på kort varsel satte opp veggene av materialer som var donert av Neumann her i Tromsø. Deretter skulle det tapetseres og legges gulv.

Ida har hatt god kontakt med Espen og Ida på Fargerike på "Storgatbakken" som har levert trendy tapet og gulv som passer veldig godt i et retromiljø. Desverre ble den personen fra Fargerike, som skulle legge gulv og tapetsere, syk og kunne ikke gjøre jobben. Men da fikk jeg med meg mine gode kollegaer, Linda og Stein, som stilte opp for å grunne veggene, tapetsere og legge gulv sammen med meg. Det er ikke verst å ha så fleksible og trivelige kollegaer. Og det må sies - den tapeten var utrolig enkel å legge og det ble ikke mer skre enn ca 10 cm pr rull. Utrolig drøyt.Og resultatet ble bra! Det er så en kan bli inspirert til å gjøre noe hjemme med tapeter.... (Hmm, det skulle min mann hørt...)

Og vi ble ferdige tidsnok. Ida kunne begynne å sette sammen tingene i god tid og alt ble ferdig før den formelle åpningen av utstillingen. Og jeg var så heldig å få følge Ida i denne prosessen. Hun er engasjert og har et øye for interiør som jeg misunner henne.

Men det mest morsomme var å komme over alle tingene og huske tilbake. Det er virkelig en "erindringens tid" jeg har opplevd. Tingene har liksom historier i seg og jeg kom på både det ene og det andre barndomsminnet etterhvert som Ida satte fram ting. Som den ene puta som var sydd av diamantsting. Jeg kom på at jeg faktisk har sydd akkurat likens pute selv, en gang da jeg var 12-13 år. Men hvor i all verden ble den av? Ikke vet jeg, men det er ikke så nøye. Det er morsomt å huske. Det er sånn det er med gamle ting - man blir satt tilbake i tid. Og hjernen har en tendens til bare å huske de gode tingene, derfor blir slike opplevelser så positive:)

Så folkens - dere må ta der en tur innom. Utstillingen står til 11. mai (og jeg gruer allerede til å rive ned hele greia...) På åpningen var Ida og undertegnede "levende modeller". Jeg hadde en redesign kjole sydd av Charlotte Nilsen/Feil Farge. En kjole jeg er veldig glad i. Og Ida - ja hun er bare gjennomført stilig - se den sveisen! Gjennomført retro!

På Cafe Sånn!

I går var jeg innom kafeen som ligger vegg i vegg med Kulturhuset - Cafe Sånn!. Ikke sånn helt tilfeldig, for jeg har lenge tenkt at de er så gjennomført i sin gjenbruksstil at de er interessante for oss som er over middels interessert i temaet gjenbruk. Se på bildene, så ser du at det er en koselig plass.

Sist jeg var der skulle min mann og jeg på åpningskonserten til Nordlysfestivalen. Forøvrig en konsert med snert i, for oss som er opptatt av miljø, gjenbruk og ombruk. En komponist hadde laget et musikkstykke med dette temaet og Nord-Norsk Symfonietta spilte på "søppelinstrumenter" (kjøleskap, metallskrap etc) og var kledd i jakker lånt fra våre renovatører. Stilig spør du meg!

Men tilbake til Kafe Sånn. Jeg liker stemningen der. Der finner du lunsjgjester fra næringslivet i sentrum, mødre som er i barselpermisjon og til og med noen fedre i samme situasjon. Pulserende er et godt begrep. Men jeg legger også merke til at studenter velger å sette seg der med studiene sine. Gruppeoppgaver, lesing og faglige diskusjoner høres dersom man lytter litt. Og latter - deilig befriende latter hørte jeg på den lille turen innom i går. Latter fra damer som treffes på kafe. Og latter smitter, så jeg måtte smile litt for meg selv der jeg gikk og bl.a. la merke til de kule stolene ved det hvite respateksbordet. Ekte rosa og mintgrønt skinn. Kult!

Men kanskje det jeg legger best merke til er at gjestene ofte er kulturpersonligheter i ulike sjangre. Noen kjenner jeg igjen fra forestillinger på Hålogaland Teater (både som publikum og aktør), noen kjenner jeg igjen som musikere i forskjellige sjangre. Og så har vi en og annen politiker som stikker innom. Kanskje fordi Rådhuset er så nært? Eller bare fordi det er så trivelig å møte folk akkurat på Kafe Sånn!? Kanskje maten gjør utslaget? For de har noen utrolig gode lunsjretter på menyen.

Men Kafeen har som sagt en gjennomført gjenbruksstil. Og mens jeg var der kom jeg i snakk med en av eierne som kunne forklare at det forsøker å samle på retro møbler i ulike stilarter og sjangre. Men de trenger ganske mange møbler fordi slitasjen på disse møblene er ganske tøff på en slik kafe.

Noen av møblene har de pusset opp - eller de har fått tak i dem ferdig fornyet. Som den lampa med tre skjermer - gaske kul eller?

Men den grønne stolen, som en gang sikkert har vært flott, synes jeg personlig var "dårlig behandlet". Omtrekkingsarbeidet var godt utført, men skai/jukseskinn på en slik stol passer ikke. Ikke fargen heller, spør du meg. Den fortjener et bedre ytre etter å ha (over)levd så lenge.

Men brosjyrebordet som sto i en krok ved toalettene må ingen pusse noe på. Det gamle sminkebordet har fått nytt liv som oppbevaring av ulike "flyers" og brosjyrer og passet vedig godt inn mot veggen med moderne tapet med sølvskimmer.

Til sist et bilde fra noen stoler som sikkert alltid har vært kafèstoler. Og disse stolene hadde fått nytt trekk en gang i tiden. Men nå synes jeg de godt kunne fått nye trekk igjen. Hva synes du? Ta deg en tur innom og se selv. Plassen har uansett god stemning, trivelig betjening og hyggelige gjester. Servicen er god - og selv om du bare har en halv time lunsj tror jeg du rekker å få mat i deg. De er kjappe på kjøkkenet, etter min erfaring. Kos deg!

Hos Ellen på Edel's Antikk og Retro

Her om dagen tok jeg meg en tur på Edels Antikk og Retro. En opplevelse! Du kommer inn i en butikk med lavt under taket, skjeve gulv, gamle vindu og plankevegger - hvitmalt. Og trappen - den er for spesielt interesserte! Bratt og kort - man må konsentrere seg for å komme seg velberget ned (eller opp for den saks skyld). Men det mest interessante med å trå inn i butikken, var følelsen jeg fikk da jeg var innenfor og lukket døren. Ro, gammel stillhet, ærverdighet og ja - kanskje kjærlighet var det som satte seg i bevisstheten umiddelbart. Og så begynte jeg å se meg om... Og for et syn. Først opplevde jeg at det var så mye der, at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle starte. Så falt øynene på noen vakre glass. Høy stett, vakkert mønster og røykfarget glass. Nydelig! Så la jeg merke til den gamle, nesten utslitte hekleduken, de gamle naturhvite blondene på et fat, så trehylla med forskjellige tallerkner, så den lille vakre lysestaken i messing, så..... Ja, jeg var i gang - og øynene fikk ikke nok. Jeg er ingen stor samler, men fikk plutselig lyst til å kjøpe både det ene og det andre.

Mens jeg gikk der og så, kom jeg på at bestemor hadde et sånt kaffeservice. Skulle jeg kjøpe det? Eller oi, der var en slik stol som hun likte å sitte i med hekleriene sine. Og der var det et bord som jeg likte og.... Hjelp, jeg ble dratt inn i en verden av minner og følelser. Det er noe med disse gamle sakene som tar en. Jeg var bergtatt og hadde lyst å kjøpe hele butikken plutselig. For å riste av meg opplevelsen spurte jeg Edel (som egentlig heter Ellen) om hvordan det startet. Hun svarte kjapt at dette er ikke bare er en butikk - "det er en livsstil, der hobby og jobb henger sammen og går inn i hverandre".

Og Ellen forklarte at hun nok alltid har vært en samler. På et tidspunkt ble det fullt hjemme - i skuffer, skap, hyller og kommoder. Da Grønn Hverdag og Remiks startet bruktmarkedsordningen var Ellen blant de første som stilte ut og solgte der. Og etter hvert innså hun at hun måtte finne seg et lokale for å etablere butikken. Hun gikk i gang og listet opp alternative lokaler og rangerte dem. Det måtte være gammelt, ha sjarme og en loslitt stil. Og det måtte være passe sentralt. Først på lista var faktisk det lokalet hun fikk. Og for å være ærlig - det kunne ikke vært bedre. Stemningen, den gamle stilen og huset i seg selv tilsier at det er superegnet for en antikvitetsbutikk.

Og Ellen har sine metoder for å finne de gamle skattene. Blant annet tilbyr hun seg å tømme leiligheter og hus for alt (flytting og dødsbo) - og til og med rengjøre leiligheten og levere nøkkelen til megler som skal selge boligen. Ikke dumt, tenker jeg. Og noen stikker innom og leverer ting de selv ikke vil ha, men som andre kan se nytten i. Og i tillegg har hun noen hemmeligheter som hun ikke vil dele - jeg kan jo ikke røpe alt, forklarer hun;)

Fretex la ned møbeldelen på butikken fra 1. februar i år. Etter det merker Ellen at etterspørselen etter møbler har gått opp. Noen vil ikke kjøpe nytt og da må de forskjellige bruktbutikkene tråles. Nå er Ellen bekymret for lageret som er nesten tomt og leter hun etter nye kilder for å få tilgang til de gamle møblene som kundene hennes etterspør. Og ja, det går an å legge igjen et ønske om at Ellen ser etter noe spesielt og tar kontakt dersom hun finner det.

Har du ikke vært der ennå? Da har du en stor opplevelse foran deg dersom du leter etter noe gammelt og spesielt. Som disse hanskene og veska for eksempel.

Eller den gamle dukken, eller..... Nei, ta deg en tur til Ellen du. Her var så mye å finne og oppleve at du må dra dit selv.

Yuhu - vi er i gang med gjenbrukskonkurransen!

Og det er så spennende! Selv har jeg hatt litt utfordringer med sykdom i familien, så jeg fikk ikke vært med på lanseringen. Men mine gode kollegaer og flere av jurymedlemmene gjorde en kjempejobb. Vi er i gang og det skal skje mye spennende i tiden fremover. Her ser dere et bilde av dem som var til stede på Bruktmarkedet til Grønn Hverdag, som gikk av stabelen forrige lørdag på Kulturhuset. Vi benyttet sjansen til å være til stede for å lansere konkurransen som har fått navnet Miks og Triks.

Om du ønsker å følge med konkurransen - eller aller helst delta, finner du informasjon om det hele på Remiks sider på internett og på facebook.

Dette er konkurransen for den jevne innbygger som liker å skape noe nytt av gammelt. Vi håper å formidle at det skal være en såkalt "lavterskel" konkurranse, der både barn og voksne vil delta.

Har du spørsmål eller trenger å snakke om noe i konkurransesammenheng er det bare å ringe eller maile meg. Jeg er lutter øre!

Jeg har forresten lyst til å utfordre dere. Hvem "styler" den fineste kommoden? Send inn bilder av det du har gjort tidligere, eller sett i gang nå. Gi meg gjerne et hint dersom du går i gang:) Kanskje kan du ta bilder underveis i arbeidsprosessen som vi kan få se?? Her er et eksempel på en kommode/skal jeg fant på gjenbruksbutikken på Remiks. Du får den dersom du viser oss hva du gjør. Tar du utfordringen?

Ha en fin gjenbruksdag!