Jeg tror jeg kommer til å overleve dette :)

Nå har jeg vært shoppefri i mange uker. Og for å være helt ærlig - det er ikke så vanskelig. Årsaken til det er vel at jeg bare har tatt en beslutning om at nå er det nok!

Og hva handler denne shoppestoppen om da? Hva ønsker jeg å oppnå? Det har jeg tenkt en del på og jeg kommer fram til at det handler om verdier, personlige verdier. Det handler om at jeg ønsker å markere at jeg ikke lengre synes det er greit at mennesker i en annen verdensdel har dårlige arbeidsvilkår med bl.a lange arbeidsdager (15 timer er ikke uvanlig), at barn må jobbe hardt og lenge, at de utsettes for giftige stoffer i produksjon av varer til oss i den vestlige verden. Eller at jordressurser utarmes og utsettes for giftige utslipp slik at det går ut over liv og helse til både mennesker og dyr. Og alt dette for at vi i den vestlige (og rikeste) del av verden skal få handle mye og billig!

Hva jeg ønsker å oppnå? Tja - det er ikke lett å svare på. For det er jo ikke meningen at alle skal slutte å handle varer som er produsert i andre land. Da oppnår vi jo det motsatte - nemlig at de blir enda fattigere og får enda verre livsvilkår. Men kanskje kan min protest være et innspill i debatten der mange grupperinger som Grønn hverdag, Fremtiden i våre hender osv, forsøker å bevisstgjøre kleskjeder, møbel- og interiørkjeder osv. om at det ikke handler om mengder og antall varer i tilbud til oss forbrukere. Jeg som forbruker ønsker, gjennom min lille aksjon, å markere at jeg ønsker kvalitet og substans både i selve produktet og produksjonsprosessen. Om det betyr at prisen på varene øker, så får det heller gjøre det. Det betyr vel bare at jeg må kjøpe mindre når varene blir dyrere.

Men hvorfor kjøper vi så mye da? Hva handler det egentlig om? Jeg fikk en liten aha opplevelse i går. Jeg var på Workshop hos Federico Lozano. En av oppgavene vi fikk var et sett bilder fra en leilighet, der vi skulle finne ut "hvem" som bodde der. Vi så bilder av en leilighet som uttrykker en personlighet gjennom møblering, bøker, pynt, tekstiler, fargebruk og andre faktorer som betyr noe for den enkelte. Gjennom vår evne til empati kom vi fram til en ganske riktig beskrivelse av personen. Interessant - for da handler vel noe av vårt forbruk om at vi uttrykker en identitet gjennom både klær og møblering. Og ingen av oss er vel opptatt av de samme tingene hele tiden, og har kanskje behov for å endre på "uttrykket" visuelt i takt med de endringer vi opplever inni oss? Jeg vet ikke, men plutselig virket det fornuftig. Det kan kanskje forklare hvorfor i alle fall jeg varierer så ofte og mye.... For jeg føler jo at jeg er i en utvikling og dermed endring - hele tiden...

Uansett - hjemme hos oss skjer det stadig små endringer - samtidig som rammen beholdes (samme hus og hytter gjennom mange år kan vel kanskje betraktes som faste rammer?) I fjor ble det kjøpt nye møbler hjemme to ganger. Men begge gangene brukte møbler. Den siste "nyervervelsen" tror jeg vi beholder lenge. En 4-seters sofa og svingstol fra en gang mellom 1965 og 1975 i sort, tykt, ordentlig lær. Gammel men velbrukt, men fortsatt aktuell i designet. Er ganske stolt av den egentlig.

På hytta har vi også vært gjennom en visuell endringsprossess. Motivasjonen for endringen er flere. Vi har en stor familie og trengte flere sitteplasser i stua. Vi hadde behov for å lysne veggene som hadde mørknet (treverk) over år og jeg (merk jeg, ikke vi) hadde lyst å forandre på "stilen"... Resultatet ble litt nytt, litt gjenbruk og mye arbeid. Og sammen med mann og barn tror jeg vi har kommet fram til noe som alle liker.

Klarer du å tolke "hvem" som bor her? Litt dårlig bilde, men det ligger flere "ledetråder" rundt om kring :)

En uke uten shopping...

...og hvordan har det gått?
Høres det ut som om at jeg er notorisk shoppper? Det er jeg altså ikke! Egentlig tror jeg at jeg ikke er så hakkende gal, hva shopping angår. Men det er dette med å handle på impuls og på salg som er noen av mine utfordringer. Og det er jo alltid salg her og der, og det å gjøre et "kupp" er liksom greia...

Men hvordan har det gått. Joda, jeg har ikke kjøpt et eneste klesplagg og ingen pyntegreier. Og det har ikke vært vanskelig. Det kan selvsagt ha noe med at vi har arrangert svigermors 80 års dag i helga, og vi trengte litt lys og servietter til festen. Ikke store greia, og kun bruksting. Og pynten på bordet ble gjenbruk fra en navnedagsfest og konfirmasjon (duker, bordpynt og lykter til te-lys). Det ble kun kjøpt noen lys og pene servietter. Så da fikk jeg kanskje tilfredsstilt shoppelysten - om enn bare med noen nødvendige småting.

Men hva gjør man for å unngå å falle for fristelsen til å handle? Unngå byen og kjøpesentrene? Ikke jeg nei. Det handler om å utfordre seg selv og jobbe med å unngå å falle for fristelsene. Forresten - jeg måtte kjøpe en ny sak (huff, der kom det...)

 Jeg skulle gå hjem fra Jekta til Kvaløya og skulle høre på ei lydbok. Da oppdaga jeg at ørepluggene som lå nederst i den store veska mi hadde blitt knust av "noe" tungt. Og da måtte jeg kjøpe nye, for øreplugger bruker jeg flere ganger i uken. Og jeg forsøkte å finne en pakke øreplugger med en liten boks for oppbevaring. Det fant jeg selvsagt ikke - det er kanskje meningen at de skal bli ødelagt i veska?

Men min husbond mente han hadde en liten boks som kunne brukes til å oppbevare pluggene i, noe han senere kom fram med. En liten eske der en minimaglight (lommelykt) hadde ligget, men lykta var både ødelagt og kastet. Planen er å lage et litt kult uttrykk på den boksen, så det ser bra ut og jeg kan ta vare på innkjøpet. Du vet sånn DYI - Do it Yourself.

Til helga reiser vi nordover - på hytta i Syltefjord i Båtsfjord Kommune. Og da! DA får jeg utfordringer... Søskenbarnet mitt har en butikk - hummer og kanaributikk. I utgangspunktet en rørlegger forretning, men med noko attåt som det heter. Hun har klart å overtale sin husbond, rørleggeren, om at de må ha flere ben å stå på i det lille markedet de jobber i. Og hun syntes egentlig rørleggerbedriften og jobben med å stå i butikken, fakturere og følge opp kundene begynte å bli lite utfordrende. Så hun fikk et lite budsjett for å etablere en ting og tang avdeling i butikken. Kaffe, te, kopper, nips og naps  ble kjøpt inn og etter det har det bare bevegd seg i en retning: Mindre og mindre rørleggersaker og mer og mer av andre ting. Smykker, vesker, kosmetikk, lamper(!) og nå også klær for damer og barn. Og hva heter butikken? Littakvert butikken selvsagt. Og jeg har sett et armbånd.. sukk. Jeg får en utfordring folkens...

Dongeribukser

Så dere progammet på NRK i går, FBI (forbrukerinspektørene) om produksjon av dongeribukser i Kina. Jeg er skremt!

Tenk at vi kjøper dongeribukser som er produsert under de verst tenkelige forhold. Arbeiderne jobber opp til 15 timer om dagen, de utsettes for kjemikalier og sandblåsing uten verneutstyr. Og sanblåsingen er forbudt over hele verden fordi ingen verneutstyr hjelper! Og utslippene av giftstoffer i naturen er ekstreme.

Bare det å veve stoffet fordi fargestoffene er farlige, var en riskiosport uten sidestykke. Og for ikke å snakke om utslippene av giftstoffene som gikk rett ut i naturen og førte til plante- og dyredød. Forferdelig. Shoppestoppen ble plutselig enda viktigere å gjennomføre.

Men i dag - når jeg sitter med en emmen bismak i munnen etter å tatt på meg dongeribuksa i morges - hva er alternativene? Hvor finner vi produktene som er "godkjente"? Her i Tromsø har vi ALLE kjedene representert - og jeg har en mistanke om at alle er like gale. Så hvor finner vi dem som tilbyr varer som kan dokumenteres produsert under gode arbeidsvilkår, uten utslipp av giftstoffer og med økologisk tilvirkede stoffer?

Under morrakaffen på jobben diskuterte vi dette litt. Og det er interessant å høre hvordan de forskjellige tenker. Og nok en gang må jeg innrømme at det nok er på tide å ta et oppgjør med meg selv. En av gutta var helt klar i hva han ville ha av klær. Det var bestemte merker og kvalitet, og han var lei av å få klær som gikk ut av fasong i vask, ble utslitt etter to vasker osv. Han var helt klar og bevisst i hvilke og hvor mye klær han ville ha. Jeg trodde ikke det fantes så klesbevisste menn.

En av jentene mente at vi ikke trenger 10 forkjellige bukser. Ups! - jeg regna fort ut at jeg hadde minst 10 bukser i forskjellige kvaliteter, farger og stoffer - og da uten å ha tatt med sommerbuksene. Og hvor mange skjorter og gensere trenger man? Huff og huff - jeg må nok vedgå at jeg er, nei vent - var, blant verstingene. For det er myyyye av det meste i mitt klesskap. Men nå er det nok. Jeg kan ikke være med lengere.

Men hjelper denne shoppestoppen?? Hva oppnår jeg egentlig? Klarer jeg å skape den oppmerksomheten rundt temaet som jeg ønsker? Huff, problemet er jo så stort og jeg er så liten og mitt bidrag betyr så lite i den store sammenhengen. Jeg tror jeg trenger hjelp.

Shoppestopp!

Folkens!
Jeg har tatt en beslutning! Jeg skal ikke shoppe mer i 2013!! Hjelp - klarer jeg det da?

Det har vært en lang prosess som startet da jeg så filmen The story of stuff i fjor sommer. Filmen setter forbruket i den vestlige verden i en global sammenheng. Jeg forstår etter hvert, at når jeg handler billig hos f.eks. HM eller Cubus el. så har noen betalt dyrt i form av lang arbeidstid, dårlige arbeidsforhold, miljøforurensning, sikkerhet, barnearbeid etc. Og dette for at jeg (og andre) skal kunne handle billig. Og nå innser jeg at dette er  i strid med mine verdier og at jeg kan ta et oppgjør med dette. Jeg har fulgt bloggen stopshop, bloggeren Karen of the Rags og diverse andre som har tatt et oppgjør med sitt eget forbruksmønster. Og nå har det vokst fram et behov for selv å "protestere". Grønn hverdag har hatt fokus på dette med klesindustrien lenge, og det kommer fram mye skremmende lesning om det som foregår rundt om kring i verden.

Og jeg har også skjønt at jeg ikke når fram uten selv å gå foran med et godt eksempel. Når jeg snakka med mine kolleger i Remiks om dette, kommer det fort fram at jeg nok har vært "verstingen" på huset av oss jenter..... sukk. For de andre konkluderte fort med at de hadde et "godkjent" forhold til sine shoppevaner. Og de har sikkert rett - og uansett det er opp til hver enkelt å ta stilling til sine egne saker.

Men jeg - jo jeg må bare innse at jeg har litt å gå på når det gjelder shopping. Klesskapet er stappfullt - og det etter å ha hatt store opprydninger i fjor. Og umulig å holde orden i, se bare her. Og her snakker vi ikke hele skapet en gang...

Trenger jeg alle ytterjakkene - deriblant 3 dunjakker? Trenger jeg alle buksene mine? Eller skjorter og tunikaer i alle mulige farger og varianter? Tja, i alle fall har jeg konkludert med at jeg ikke trenger noe nytt! Så nå er det jaggu stopp!

Men jeg kom fort fram til at jeg måtte ha noen regler. Og her er mine regler - så kan den som måtte finne det interessant følge med om jeg klarer dette ;)
1. Jeg kjøper ingenting nytt av klær, sko, vesker, smykker etc. Brukt er ok.
2. Jeg kjøper ingen nye pyntegjenstander, gardiner, sengetøy, møbler, håndklær etc.
3. Unntak: sokker, undertøy og strømpebukser
4. Begrensninger: det er ok å kjøpe brukt, men vurder nøye om det virkelig er nødvendig!
5. Det er ok å kjøpe såper, shampo etc - men bruk opp det vi har først. Dette gjelder andre områder også.

Hva jeg ønsker å oppnå?

Jo det er flere ting. Ett av mine personlig hverdagsmål er "jeg bidrar utelukkende positivt til mine omgivelser". Min shoppestopp er først og fremst en prosess for min egen del - et forsøk på å bli bedre selv. Men kanskje klarer jeg å bevisstgjøre flere med hensyn til eget forbruk.

Jeg tror også at jeg sitter igjen med mer penger på slutten av året enn om jeg ikke gjorde dette. Men hva jeg skal gjøre med disse pengene vet jeg ikke. Kanskje skal jeg belønne meg selv med noe? Hmmm, jeg får tenke på det en stund.

Jeg kommer til å orientere om hvordan jeg klarer å gjennomføre shoppestoppen. Nå gleder jeg meg veldig, men vet jeg får noen utfordringer utover våren.....

Ferien er ubønnhørlig over...

Men det gjør absolutt ingenting. Ikke så lenge man har en så flott jobb som jeg har. Og så flotte kollegaer. Det har vært en lang sommer, der de fleste har vært bortreist på ferie når jeg var til stede - og motsatt. Men nå er alle på plass og jeg merker at tempoet er skrudd opp igjen. Takk og lov, for det er best med litt action.

Og i sommer har jeg fått tid til å tenke meg om i forhold til filmen "The Story of Stuff". Den er så godt laget som en illustrasjon på vårt forbrukssamfunn, økonomi og maktfordeling i verden. Se facebooksidene deres også. Og mer enn noen gang har jeg forstått at vi lever i en global verden. Det jeg gjør her hjemme setter spor rundt omkring i verden.

Forrige uke stod vi på stand på Studexpo, der vi presenterte kildesorteringssystemet i Tromsø for nye (og gamle?) studenter. En særdeles interessant opplevelse. Der kom jeg bl.a. i snakk med en student som hadde studert biokjemi tidligere, men nå noe annet. Hun gjorde meg oppmerksom på "The great Pacific Garbage Patch". Visste dere at det finnes gedigne øyer ute i de store havene som er dannet av søppel. Og vi snakker store "øyer"! Aftenposten hadde en artikkel om dette for en tid tilbake.

Her er et bilde jeg har hentet fra et nettsted. Og her er noen bildeserier/videoer. http://www.youtube.com/watch?v=Ta8HaHP_9rE&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=rTZUVjF69eg&feature=related

Og her er en som kort forklarer hva, hvordan og hvem som er ansvarlig for denne forsøplingen: http://www.youtube.com/watch?v=xc6LvdsyJ4U&feature=fvwrel. Og visste du at alt plast som noen gang er produsert faktisk fortsatt befinner seg i omløp. Det tar så lang tid å bryte ned plast at alt som er kastet som søppel faktisk fortatt eksisterer. Det er derfor vi i Remiks ønsker at alt av plast må kildesorteres og leveres til gjenvinning. Så kjære alle sammen - kast plast i de blå posene!!

Men nok om det nå, når man først lar seg engasjere er det vanskelig å stoppe. Det er liksom så dramatiske konsekvenser vi snakker om. Men det er vanskelig å ta alt inn over seg. Men jeg tror vi må - snart.

Men det var dette med forbruk og kast da. Og det at jeg ønsker å finne en måte og markere at jeg forsøker å forandre dette mønsteret. Jeg har tatt en beslutning, men den sitter inne fordi den også er dramatisk og får store konsekvenser..... Jeg kommer tilbake til dette - og da..... Ja vi får se:)

Forbruk og kast?

Lenge siden jeg har blogget nå. Det skjer så utrolig mye, og det er så mye jeg skulle gjort, lest, strikket, heklet osv.... Ikke et kjedelig minutt her nei.

Her om dagen kom jeg over en link på Grønn Hverdag Nord sine facebooksider. Den ga meg skikkelig hakeslepp og en innsikt som jeg ikke vet om jeg liker. Det handler om forbrukssamfunnet og vårt forhold til "ting". Filmen varer i 21 minutter og jeg ble blåst avgårde i en "mindopening" sekvens som satte seg i kroppen min i flere dager.

For det er antakelig på det rene at vi kjøper og handler og bruker og kaster som aldri før. Og stadig stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor gjør jeg det? Trenger jeg dette? Av og til ombestemmer jeg meg og lar være å kjøpe, men altfor ofte lar jeg meg rive med og kjøper ting jeg ikke egentlig trenger. Jeg er kanskje ikke blant verstingene i så måte, men jeg ligger nok ikke langt unna... Og dette er en stor diskusjon og mange meninger om, men filmens viktigste budskap (for meg da) var at det ikke er lenge før det er slutt på ressursene. Hva gjør vi da???

I fjor på denne tiden var jeg i en annen prosess. Jeg måtte ta en beslutning om en endring av livsstil. Jeg hadde nemlig gått opp i vekt - og sto nok en gang foran klesskapet (som var stappfullt) og fant ingenting å ha på meg. Og denne gangen fordi jeg hadde gått opp nok et par kilo (ikke fordi jeg ville ha noe nytt), så klærne strammet både her og der og mye fikk jeg bare ikke på meg. Så i slutten av august startet jeg en omlegging av kosthold og startet å bevege meg mer enn før. Beslutningen var å gå ned 15 kilo, og jeg ga meg selv ett år på å få tilbake kroppen min. Ett år er gått og jeg har klart å nå målet mitt. Og det gikk lettere enn jeg trodde. Allerede etter 7 mnd var antallet kilo der det skulle være, men det var litt overskudd av hud her og der som skulle på plass. Nå er det problemet løst, så langt det er mulig på en kropp på 47 år og preget av barnefødsler.

Nå kjenner jeg at jeg er i en ny prosess - etter å ha sett den filmen. Filmen skapte et lite opprør i meg selv, og jeg innser at jeg har et like stort ansvar som alle andre med hensyn til vårt forbruk. Men hva er riktig å gjøre? Hjelper det å slutte å handle? Hva da meg de landene som er avhengig av sin produksjon og sitt salg til oss i vesten? Hvordan skal vi i fellesskap greie å få tilbake en slags balanse i verden? Jeg har mange spørsmål og sørgelig få svar. Så nå er jeg i tenkeboksen. Dette må jeg finne litt mer ut av. Det som er helt klart, er at vi må endre dette mønsteret, men hvordan?

Klarer jeg for eksempel å ta en beslutning om å redusere forbruket drastisk? Klarer jeg å la være å kjøpe klær i løpet av et helt år? Når jeg ser i klesskapet, bør det gå! For der er det nesten ikke plass til noe mer. Klarer jeg å la være å kjøpe ting til huset det neste året?? Som gardiner, puter, ting og tang? Klarer jeg å planlegge matinnkjøp så godt at det nesten ikke blir matavfall? Og hvis svaret er ja på dette, hvilke regler skal jeg lage meg for å greie dette? Hvor går grensene? Hvor lenge skal jeg legge slike begrensninger på meg selv - ett år, to eller for alltid? Og viktigst - hjelper det? Og hva vil jeg oppnå, annet enn masse ekstra penger i banken??

Hmmm.... Jeg må nok tenke litt på det. Jeg skal på ferie i 2 uker nå og skal bruke tiden på å bestemme meg. Så får vi se om jeg klarer å ta et oppgjør med meg selv og mitt forbruk i løpet av sommerferien..

Gjenbruks- og Retroutstilling

Folkens, vi er i gang med Miks og triks utstillingen på rådhuset. Og jeg er så begeistret! Hele prosessen har vært så artig å være med på. Ida Rørvik, Interiørdesigneren vi samarbeider med er veldig, veldig dyktig. Hun har samlet saker og ting fra gjenbruksbutikken på Remiks (som egentlig er drevet av Tromsprodukt) og Edel Antikk og Retro i Storgata. Hun har lånt saker og satt sammen farger og mønstre jeg ikke hadde en anelse om skulle passe sammen.

Vi fikk hjelp av snekker Oddvar Fredriksen som på kort varsel satte opp veggene av materialer som var donert av Neumann her i Tromsø. Deretter skulle det tapetseres og legges gulv.

Ida har hatt god kontakt med Espen og Ida på Fargerike på "Storgatbakken" som har levert trendy tapet og gulv som passer veldig godt i et retromiljø. Desverre ble den personen fra Fargerike, som skulle legge gulv og tapetsere, syk og kunne ikke gjøre jobben. Men da fikk jeg med meg mine gode kollegaer, Linda og Stein, som stilte opp for å grunne veggene, tapetsere og legge gulv sammen med meg. Det er ikke verst å ha så fleksible og trivelige kollegaer. Og det må sies - den tapeten var utrolig enkel å legge og det ble ikke mer skre enn ca 10 cm pr rull. Utrolig drøyt.Og resultatet ble bra! Det er så en kan bli inspirert til å gjøre noe hjemme med tapeter.... (Hmm, det skulle min mann hørt...)

Og vi ble ferdige tidsnok. Ida kunne begynne å sette sammen tingene i god tid og alt ble ferdig før den formelle åpningen av utstillingen. Og jeg var så heldig å få følge Ida i denne prosessen. Hun er engasjert og har et øye for interiør som jeg misunner henne.

Men det mest morsomme var å komme over alle tingene og huske tilbake. Det er virkelig en "erindringens tid" jeg har opplevd. Tingene har liksom historier i seg og jeg kom på både det ene og det andre barndomsminnet etterhvert som Ida satte fram ting. Som den ene puta som var sydd av diamantsting. Jeg kom på at jeg faktisk har sydd akkurat likens pute selv, en gang da jeg var 12-13 år. Men hvor i all verden ble den av? Ikke vet jeg, men det er ikke så nøye. Det er morsomt å huske. Det er sånn det er med gamle ting - man blir satt tilbake i tid. Og hjernen har en tendens til bare å huske de gode tingene, derfor blir slike opplevelser så positive:)

Så folkens - dere må ta der en tur innom. Utstillingen står til 11. mai (og jeg gruer allerede til å rive ned hele greia...) På åpningen var Ida og undertegnede "levende modeller". Jeg hadde en redesign kjole sydd av Charlotte Nilsen/Feil Farge. En kjole jeg er veldig glad i. Og Ida - ja hun er bare gjennomført stilig - se den sveisen! Gjennomført retro!