Så hvordan klarer du dette da?

For å være ærlig har det blitt mer utfordrende å være i shoppestopp. Men utrolig lærerikt. Og jeg lærer mest om meg selv. Om hvor lett det er å la seg rive med i ett eller annet kjøpegilde.

Om jeg selv må si det - jeg synes jeg er ganske flink. Men jeg har nok måttet "rippe" litt. Eller er det å rippe når jeg oppdager at jeg har for lite sko. Jeg har nemlig aldri vært sånn "skoholic". Jeg har så små føtter at jeg ikke får tak i så mye sko og har derfor ikke så utrolig mye sko i skapet. Jeg kjenner folk som har haugevis med sko, men ikke jeg. Så jeg måtte bite i det sure eplet og kjøpe nye sko. Og så har jeg måttet kjøpe ny turbukse, for den gamle har blitt for stor (har tatt av noen kilo). Og den var slitt også, så det var ikke så vanskelig å ta beslutningen.

Men det er interessant å gå gjennom en slik periode med refleksjoner og tanker. Og jeg har vært på flere reiser - slike som ofte forbindes med shopping. Som London for eksempel. Hvem drar til London UTEN å shoppe? Jo jeg! Kom hjem med to nye BH og noen smågaver til ungene. Sokker og sånne nyttige bruksting. Og til 15-åringen: Converse sko.... Og der har vi en egen historie. Hvem i all verden påstår at Converse sko er de eneste som kan brukes - jo 15-åringen som må ha det samme som venninnene har. Og det verste er at jeg kjenner igjen følelsen fra min egen ungdomstid. Ikke lett det der, nei.

Men som sagt - jeg tenker mye på hva som skjer når jeg bare får lyst til å kjøpe noe (blir jo stadig fristet). Måtte kjøpe en presang her om dagen. Og da lurte jeg på hva og hvor jeg skulle handle. Jeg ønsker jo å kjøpe mer etisk og gjerne varer med mening. Men nok en gang slår det meg - vi har jo alt, og mer til, så hva kjøper man? Jeg endte opp med en jumper i sesongens farger fra en eller annen kjede. Ikke mye spesielt, og ikke særlig mening bak noe sånt.... Og det er jo så vanskelig å finne noe jeg føler er produsert under ok forhold for dem som jobber med varene. Eller produsert uten andre uønskede konsekvenser som utslipp av miljøgifter og ødeleggelser av landområder. Visste du forresten at en naturlig konsekvens av produksjon av fargen gult er at man også lager PCB? Så da blir det ingen gule plagg på meg heretter. Dette fikk jeg vite på Avfallkonferansen som gikk av stabelen i Ålesund.

Kom over en TV-serie som går på NRK som handler om 6 ungdommer i England som reiser ut og ser på produksjon av det som var luksusartikler en gang i verden, men som nå er forbruksvarer. Blod, svette og luksus heter det. Her er et av programmene som varer 39 minutter om produskjon av gull. Verdt å se! Tankevekker og så videre....

Aternative produkter? Hvor finnes de?

Nå har jeg vært shoppefri i noen måneder og det er ikke så vanskelig som jeg trodde det skulle være. Men det betyr ikke at fristelsene ikke ryr inn over meg. Å joda, jeg blir inspirert av sommerlige kreasjoner og nye friske farger. Men jeg står over. I løpet av våren har jeg både vært i Barcelona og London - uten å shoppe (bare litt reisegaver til barnebarna - som de likevel trengte). Og det er ikke så vanskelig. Det som er vanskelig er at jeg kjenner jeg nesen begrenser reisefølgene jeg har hatt med på turene mine. Kanskje det er noe av hensikten - bidra til at flere gjør det samme, men likevel ikke helt. Shoppestoppen handler jo mest om at jeg trenger en pause for å tenke på hvordan man skal agere i en verden der det er stort fokus på nye klær, ting og møbler. Det handler ikke om å stå på barrikadene og belære andre om hvor forferdelig dette med vårt overforbruk er. Men det blir litt sånn likevel...

Men nå har jeg kommet så langt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal te meg når jeg en gang i fremtiden trenger nye klær. Hvor skal jeg handle? For jeg vil jo ikke handle der jeg er redd for at klærne er produsert under betenkelige forhold hva angår arbeidsvilkår, giftstoffer i tøyet og utslipp av miljøgifter og så videre... Så hvor handler jeg da?

Jeg har bestemt meg for at strikking og hekling er ok å handle til. Det blir jo likevel ikke et overforbruk av det. Dessuten er jeg så glad i å ha noe håndarbeid, at jeg ikke vil være det foruten. Her om dagen var jeg innom Bryggejentene på kafè med et søskenbarn. Jeg kom over et nyyydelig sjal, strikket i det mykeste alpakkagarnet. Sjalet var "svindyrt", hele 2655,-. Så jeg kom fram til at jeg kunne lage noe lignende til bare 350,-. Mye billigere ja.... Og da måtte jeg strikke det selv. Men etter å ha strikket det ferdig er jeg kommet fram til at sjalet hos Bryggejentene nok var litt underpriset. Jeg tror jeg brukte ca 30 timer på å strikke og hekle det. Og dersom jeg skulle hatt en anstendig inntekt på en slik jobb (tenk om jeg levde av det!), måtte det kostet mye mer enn 2655,-. Kanskje over 5000,-. Sett i en slik sammenheng blir sjalet hos Bryggejentene direkte billig!

Ellers har jeg kommet over Oleana igjen. Norskprodusert - og vakkert! Kvalitet så det holder i mange år. Ta en titt på filmen de har laget. Tenk - for å bli ansatt der må du ha godt humør :) Kult eller? Her kommer jeg til å handle i fremtiden.

 

God helg folkens!

Hvorfor er du på shoppestopp?

Det spørsmålet har jeg fått utallige ganger. Og hva handler det om - denne shoppestoppen?
Tror jeg at det hjelper noe? Nja... nei kanskje ikke. Men etterhvert som jeg lærer om hvordan vårt forbruk påvirker verden, blir det mer og mer klart for meg at denne karusellen vil jeg av! Jeg kan ikke lengre stilltiende være med på at vi i vesten skal handle billig (og altfor mye), når prisen for forbruket er at noen andre betaler dyrt i form av lange arbeidsdager, barnearbeid, forurensning som ødelegger landbruk og fiskeri, miljøgifter som sprer seg osv.

Men tror du at vi klarer oss uten barnearbeid i verden da? er neste spørsmål. Nei, sikkert ikke. Vi drev jo med barnearbeid i Norge også fram til for relativt kort tid siden. Sånn ca 100-150 år siden og vi greide oss ikke uten denne arbeidskraften da heller. Men på et tidspunkt var det noen som skjønte at vi kunne dreie fokuset. Blant annet ble kunnskap og utdanning viktig. Takk og lov. Hvorfor skal vi akseptere noe annet i andre land?

Hva tror du skjer når det ikke blir lov for barn og arbeide? Tja, det blir mangel på arbeidskraft, lønna til de som fortsatt er i arbeid øker, prisene stiger og vi må begynne å betale det varene egentlig koster. Og kanskje vil ungene som må på skole og lære om hvordan verden er satt sammen i neste omgang begynne å forstå at forurensning, forsøpling og miljøgifter er styggedom og må unngås. Sakte men sikkert vil de kanskje tilpasse seg vår vestlige standard?

Men er det bra da? Sikkert ikke, men det kunne vært morsomt å sett hvordan verden ville bevegd seg dersom det å produsere i lavkostland ble mindre lønnsomt. Ville bedriftene i Norge flyttet produksjonen tilbake til Norge? For tenk; vi tar fisk opp fra havet her i Norge, pakker og sender den til Kina som bearbeider og sender ferdige produkter tilbake til oss. Og fortsatt er prisen på varene relativt lave! Hva ville skjedd dersom Kina innførte skole for alle, barnearbeid ble forbudt, det ble regler for forurensning og utslipp av miljøgifter osv? Kina ville fått en utfordring og en krise ville sikkert oppstått. Hvordan ville dette påvirket lønninger og priser, arbeidskraft og skatter/avgifter lokalt og i neste omgang globalt? Det er nesten en utenkelig tanke å forstå. Og det er disse sakene som "de lærde strides om". Hvordan vil verden se ut dersom øst ble mer lik vest?

Så hva handler shoppestoppen om? Tja.... Jeg trenger i alle fall å markere at jeg ikke synes noe om at noen betaler dyrt for at jeg skal få handle billig. Men om dette er riktige veien å gå vet jeg ikke. Jeg vil uansett av denne ting-karusellen! Stopp - jeg vil av!

Jeg rippa litt!

Forrige fredag rippa jeg litt......
Skulle i begravelse og hadde glemt solbriller. På vei ut av byen kjørte vi forbi Pyramiden Kjøpesenter hvor de bl.a. har HM. Og der hadde de billige sorte solbriller som jeg kjøpte (måtte ha noe i sola og kritthvit sne=skarpt lys!). Og ikke nok med det, jeg kjøpte etui til brillene også. Knallgrønt, blankt plastetui. Kosta jo ikke rare greiene, men: Jeg har jo briller og brillehus hjemme. Flere stykker. Og jeg er ganske flink både og huske å ta dem med og å ta vare på tingene mine. Men denne dagen var de glemt.

Men tenk at det bare er så enkelt å kjøpe nytt. Husker en gang da solbriller var relativt dyre, da passa jeg på dem som smeden passer varmen. Og tok vare på! - ja så til de grader. De rakk å bli skikkelig umoderne før de ble ødelagt eller utslitt. Men etterhvert som tingene blir billigere, blir jeg sløvere - det merker jeg. Det er jo bare "forbruksvarer" som en av ungene sa. Liksom!

Skal det virkelig være så enkelt? At det bare er å kjøpe nytt! Jeg forsøker et lite eksperimentelt tankespill her (nå kommer siviløkonomen fram...):
Tenk deg at du kjøper nytt hver gang du har glemt noe eller noe går i stykker, minst en gang i uka. Jeg betalte 79+59, altså 148,-. Dersom jeg skulle betale 150,- pr uke ville det utgjort 7800,- pr år. Eller "bare"en gang i måneden, da ville det utgjort 1800,- pr år. Det er enten en hel eller en halv sydentur! Og hvor mange sånne "bare"-episoder dukker ikke opp i løpet av en måned?

Nei, jeg får ta meg selv i nakken her. Jeg synes ikke det er greit å slippe prinsippene om å ta vare på tingene, men det skjer nesten umerkelig over tid. I takt med at tingene blir billigere, blir jeg sløvere. Ikke bra, ikke bra.

For det er en kjennsgjerning at det blir færre og færre resursser til produksjon av ditt og datt. Det slås fast av både nasjonal og internasjonal forskning på naturressurser. Se f.eks. bare på det Grønn Hverdag publiserer. Eller den lille filmen "The story of stuff" (21 min - ta deg tid). Og så lurer vi på hvorfor det kommer så mange nye stoffer i maten, klærne og tingene rundt oss. Når det blir mangel på noe, må man utvikle nye stoffer. Og det som er ok i dag, er veldig ofte giftstoffer i morgen. Og det er fristende å anta sykdommer som følge av disse giftstoffene, får utvikle seg uten at vi ser en direkte sammenheng mellom årsak og virkning. Blir vi lurt? Tja, hvem vet? Kanskje frivillig?

Jeg tror jeg kommer til å overleve dette :)

Nå har jeg vært shoppefri i mange uker. Og for å være helt ærlig - det er ikke så vanskelig. Årsaken til det er vel at jeg bare har tatt en beslutning om at nå er det nok!

Og hva handler denne shoppestoppen om da? Hva ønsker jeg å oppnå? Det har jeg tenkt en del på og jeg kommer fram til at det handler om verdier, personlige verdier. Det handler om at jeg ønsker å markere at jeg ikke lengre synes det er greit at mennesker i en annen verdensdel har dårlige arbeidsvilkår med bl.a lange arbeidsdager (15 timer er ikke uvanlig), at barn må jobbe hardt og lenge, at de utsettes for giftige stoffer i produksjon av varer til oss i den vestlige verden. Eller at jordressurser utarmes og utsettes for giftige utslipp slik at det går ut over liv og helse til både mennesker og dyr. Og alt dette for at vi i den vestlige (og rikeste) del av verden skal få handle mye og billig!

Hva jeg ønsker å oppnå? Tja - det er ikke lett å svare på. For det er jo ikke meningen at alle skal slutte å handle varer som er produsert i andre land. Da oppnår vi jo det motsatte - nemlig at de blir enda fattigere og får enda verre livsvilkår. Men kanskje kan min protest være et innspill i debatten der mange grupperinger som Grønn hverdag, Fremtiden i våre hender osv, forsøker å bevisstgjøre kleskjeder, møbel- og interiørkjeder osv. om at det ikke handler om mengder og antall varer i tilbud til oss forbrukere. Jeg som forbruker ønsker, gjennom min lille aksjon, å markere at jeg ønsker kvalitet og substans både i selve produktet og produksjonsprosessen. Om det betyr at prisen på varene øker, så får det heller gjøre det. Det betyr vel bare at jeg må kjøpe mindre når varene blir dyrere.

Men hvorfor kjøper vi så mye da? Hva handler det egentlig om? Jeg fikk en liten aha opplevelse i går. Jeg var på Workshop hos Federico Lozano. En av oppgavene vi fikk var et sett bilder fra en leilighet, der vi skulle finne ut "hvem" som bodde der. Vi så bilder av en leilighet som uttrykker en personlighet gjennom møblering, bøker, pynt, tekstiler, fargebruk og andre faktorer som betyr noe for den enkelte. Gjennom vår evne til empati kom vi fram til en ganske riktig beskrivelse av personen. Interessant - for da handler vel noe av vårt forbruk om at vi uttrykker en identitet gjennom både klær og møblering. Og ingen av oss er vel opptatt av de samme tingene hele tiden, og har kanskje behov for å endre på "uttrykket" visuelt i takt med de endringer vi opplever inni oss? Jeg vet ikke, men plutselig virket det fornuftig. Det kan kanskje forklare hvorfor i alle fall jeg varierer så ofte og mye.... For jeg føler jo at jeg er i en utvikling og dermed endring - hele tiden...

Uansett - hjemme hos oss skjer det stadig små endringer - samtidig som rammen beholdes (samme hus og hytter gjennom mange år kan vel kanskje betraktes som faste rammer?) I fjor ble det kjøpt nye møbler hjemme to ganger. Men begge gangene brukte møbler. Den siste "nyervervelsen" tror jeg vi beholder lenge. En 4-seters sofa og svingstol fra en gang mellom 1965 og 1975 i sort, tykt, ordentlig lær. Gammel men velbrukt, men fortsatt aktuell i designet. Er ganske stolt av den egentlig.

På hytta har vi også vært gjennom en visuell endringsprossess. Motivasjonen for endringen er flere. Vi har en stor familie og trengte flere sitteplasser i stua. Vi hadde behov for å lysne veggene som hadde mørknet (treverk) over år og jeg (merk jeg, ikke vi) hadde lyst å forandre på "stilen"... Resultatet ble litt nytt, litt gjenbruk og mye arbeid. Og sammen med mann og barn tror jeg vi har kommet fram til noe som alle liker.

Klarer du å tolke "hvem" som bor her? Litt dårlig bilde, men det ligger flere "ledetråder" rundt om kring :)

En uke uten shopping...

...og hvordan har det gått?
Høres det ut som om at jeg er notorisk shoppper? Det er jeg altså ikke! Egentlig tror jeg at jeg ikke er så hakkende gal, hva shopping angår. Men det er dette med å handle på impuls og på salg som er noen av mine utfordringer. Og det er jo alltid salg her og der, og det å gjøre et "kupp" er liksom greia...

Men hvordan har det gått. Joda, jeg har ikke kjøpt et eneste klesplagg og ingen pyntegreier. Og det har ikke vært vanskelig. Det kan selvsagt ha noe med at vi har arrangert svigermors 80 års dag i helga, og vi trengte litt lys og servietter til festen. Ikke store greia, og kun bruksting. Og pynten på bordet ble gjenbruk fra en navnedagsfest og konfirmasjon (duker, bordpynt og lykter til te-lys). Det ble kun kjøpt noen lys og pene servietter. Så da fikk jeg kanskje tilfredsstilt shoppelysten - om enn bare med noen nødvendige småting.

Men hva gjør man for å unngå å falle for fristelsen til å handle? Unngå byen og kjøpesentrene? Ikke jeg nei. Det handler om å utfordre seg selv og jobbe med å unngå å falle for fristelsene. Forresten - jeg måtte kjøpe en ny sak (huff, der kom det...)

 Jeg skulle gå hjem fra Jekta til Kvaløya og skulle høre på ei lydbok. Da oppdaga jeg at ørepluggene som lå nederst i den store veska mi hadde blitt knust av "noe" tungt. Og da måtte jeg kjøpe nye, for øreplugger bruker jeg flere ganger i uken. Og jeg forsøkte å finne en pakke øreplugger med en liten boks for oppbevaring. Det fant jeg selvsagt ikke - det er kanskje meningen at de skal bli ødelagt i veska?

Men min husbond mente han hadde en liten boks som kunne brukes til å oppbevare pluggene i, noe han senere kom fram med. En liten eske der en minimaglight (lommelykt) hadde ligget, men lykta var både ødelagt og kastet. Planen er å lage et litt kult uttrykk på den boksen, så det ser bra ut og jeg kan ta vare på innkjøpet. Du vet sånn DYI - Do it Yourself.

Til helga reiser vi nordover - på hytta i Syltefjord i Båtsfjord Kommune. Og da! DA får jeg utfordringer... Søskenbarnet mitt har en butikk - hummer og kanaributikk. I utgangspunktet en rørlegger forretning, men med noko attåt som det heter. Hun har klart å overtale sin husbond, rørleggeren, om at de må ha flere ben å stå på i det lille markedet de jobber i. Og hun syntes egentlig rørleggerbedriften og jobben med å stå i butikken, fakturere og følge opp kundene begynte å bli lite utfordrende. Så hun fikk et lite budsjett for å etablere en ting og tang avdeling i butikken. Kaffe, te, kopper, nips og naps  ble kjøpt inn og etter det har det bare bevegd seg i en retning: Mindre og mindre rørleggersaker og mer og mer av andre ting. Smykker, vesker, kosmetikk, lamper(!) og nå også klær for damer og barn. Og hva heter butikken? Littakvert butikken selvsagt. Og jeg har sett et armbånd.. sukk. Jeg får en utfordring folkens...

Dongeribukser

Så dere progammet på NRK i går, FBI (forbrukerinspektørene) om produksjon av dongeribukser i Kina. Jeg er skremt!

Tenk at vi kjøper dongeribukser som er produsert under de verst tenkelige forhold. Arbeiderne jobber opp til 15 timer om dagen, de utsettes for kjemikalier og sandblåsing uten verneutstyr. Og sanblåsingen er forbudt over hele verden fordi ingen verneutstyr hjelper! Og utslippene av giftstoffer i naturen er ekstreme.

Bare det å veve stoffet fordi fargestoffene er farlige, var en riskiosport uten sidestykke. Og for ikke å snakke om utslippene av giftstoffene som gikk rett ut i naturen og førte til plante- og dyredød. Forferdelig. Shoppestoppen ble plutselig enda viktigere å gjennomføre.

Men i dag - når jeg sitter med en emmen bismak i munnen etter å tatt på meg dongeribuksa i morges - hva er alternativene? Hvor finner vi produktene som er "godkjente"? Her i Tromsø har vi ALLE kjedene representert - og jeg har en mistanke om at alle er like gale. Så hvor finner vi dem som tilbyr varer som kan dokumenteres produsert under gode arbeidsvilkår, uten utslipp av giftstoffer og med økologisk tilvirkede stoffer?

Under morrakaffen på jobben diskuterte vi dette litt. Og det er interessant å høre hvordan de forskjellige tenker. Og nok en gang må jeg innrømme at det nok er på tide å ta et oppgjør med meg selv. En av gutta var helt klar i hva han ville ha av klær. Det var bestemte merker og kvalitet, og han var lei av å få klær som gikk ut av fasong i vask, ble utslitt etter to vasker osv. Han var helt klar og bevisst i hvilke og hvor mye klær han ville ha. Jeg trodde ikke det fantes så klesbevisste menn.

En av jentene mente at vi ikke trenger 10 forkjellige bukser. Ups! - jeg regna fort ut at jeg hadde minst 10 bukser i forskjellige kvaliteter, farger og stoffer - og da uten å ha tatt med sommerbuksene. Og hvor mange skjorter og gensere trenger man? Huff og huff - jeg må nok vedgå at jeg er, nei vent - var, blant verstingene. For det er myyyye av det meste i mitt klesskap. Men nå er det nok. Jeg kan ikke være med lengere.

Men hjelper denne shoppestoppen?? Hva oppnår jeg egentlig? Klarer jeg å skape den oppmerksomheten rundt temaet som jeg ønsker? Huff, problemet er jo så stort og jeg er så liten og mitt bidrag betyr så lite i den store sammenhengen. Jeg tror jeg trenger hjelp.