torsdag 28. februar 2013

Dongeribukser

Så dere progammet på NRK i går, FBI (forbrukerinspektørene) om produksjon av dongeribukser i Kina. Jeg er skremt!


Tenk at vi kjøper dongeribukser som er produsert under de verst tenkelige forhold. Arbeiderne jobber opp til 15 timer om dagen, de utsettes for kjemikalier og sandblåsing uten verneutstyr. Og sanblåsingen er forbudt over hele verden fordi ingen verneutstyr hjelper! Og utslippene av giftstoffer i naturen er ekstreme.

Bare det å veve stoffet fordi fargestoffene er farlige, var en riskiosport uten sidestykke. Og for ikke å snakke om utslippene av giftstoffene som gikk rett ut i naturen og førte til plante- og dyredød. Forferdelig. Shoppestoppen ble plutselig enda viktigere å gjennomføre.

Men i dag - når jeg sitter med en emmen bismak i munnen etter å tatt på meg dongeribuksa i morges - hva er alternativene? Hvor finner vi produktene som er "godkjente"? Her i Tromsø har vi ALLE kjedene representert - og jeg har en mistanke om at alle er like gale. Så hvor finner vi dem som tilbyr varer som kan dokumenteres produsert under gode arbeidsvilkår, uten utslipp av giftstoffer og med økologisk tilvirkede stoffer?

Under morrakaffen på jobben diskuterte vi dette litt. Og det er interessant å høre hvordan de forskjellige tenker. Og nok en gang må jeg innrømme at det nok er på tide å ta et oppgjør med meg selv. En av gutta var helt klar i hva han ville ha av klær. Det var bestemte merker og kvalitet, og han var lei av å få klær som gikk ut av fasong i vask, ble utslitt etter to vasker osv. Han var helt klar og bevisst i hvilke og hvor mye klær han ville ha. Jeg trodde ikke det fantes så klesbevisste menn.

En av jentene mente at vi ikke trenger 10 forkjellige bukser. Ups! - jeg regna fort ut at jeg hadde minst 10 bukser i forskjellige kvaliteter, farger og stoffer - og da uten å ha tatt med sommerbuksene. Og hvor mange skjorter og gensere trenger man? Huff og huff - jeg må nok vedgå at jeg er, nei vent - var, blant verstingene. For det er myyyye av det meste i mitt klesskap. Men nå er det nok. Jeg kan ikke være med lengere.

Men hjelper denne shoppestoppen?? Hva oppnår jeg egentlig? Klarer jeg å skape den oppmerksomheten rundt temaet som jeg ønsker? Huff, problemet er jo så stort og jeg er så liten og mitt bidrag betyr så lite i den store sammenhengen. Jeg tror jeg trenger hjelp.

2 kommentarer:

  1. Dette handler om forbrukermakt. Det handler om at f.eks Grønn Hverdag og Remiks sammen kan ha underskriftskampanjer på nett, få presseoppslag på dette og sende inn dette til kjedene med klar oppfordring om å få tilsendt dokumentasjon på produksjonsforholdene!

    SvarSlett
  2. Forbrukermakt helt klart! Hadde det vært mulig i en ellers presset hverdag i avfallsbransjen (vi jobber primært med avfall lokalt), skulle jeg gjerne gjort noe sånt. Men jeg ønsker, gjennom blogging, å bevisstgjøre hver enkelt til selv å ta standpunkt. Det handler om å ikke bare å ha holdninger til eget forbruk - men også om å handle i forhold til "de riktige" holdningene. Hos hver og en av oss. Utfordringen er å finne de riktige metodene, underskriftskampanjer er en metode, blogging en annen. Jeg håper jeg kan inspirere noen til gjøre de riktige tingene.

    SvarSlett